interverto

Latin > English

interverto intervertere, interverti, interversus V :: embezzle, cheat; turn upside down/inside out; reverse, invert, overturn, upset

Latin > English (Lewis & Short)

inter-verto: (-vorto), ti, sum, 3, v. a.,
I to turn aside, turn or draw in another direction, divert.
I Lit.: in extremis partibus triglyphi semicanaliculi intervertantur, Vitr. 4, 3, 5: ductum aquae, Dig. 43, 20, 8.—
II Trop., to alter, change for the worse, pervert: recta ingenia, Sen. Cons. ad Marc. 22, 1: rationes, to falsify accounts, Front. Strat. 3, 16, 3.—
   B To purloin, pilfer, embezzle: argentum, Plaut. As. 2, 2, 92: ille induxit, ut peteret: et receptum intervertit, ad seque transtulit, Cic. Phil. 2, 32, 79: interverso regali hoc dono, id. Verr. 2, 4, 30, § 68: vectigalia, Suet. Vit. 7.—
   2    Esp., to cheat out of, defraud of a thing: aliquem aliqua re, to cheat, defraud (anteand post-class.): ut me muliere intervorteret, Plaut. Ps. 3, 2, 110: possessione dominum, Gell. 11, 18, 13.— With acc. alone: quem intervortam? Plaut. As. 2, 1, 10; Dig. 41, 2, 20. —
   C To spend, squander, waste, Tac. H. 2, 95: interversis patroni rebus, id. A. 16, 10.

Latin > French (Gaffiot 2016)

intervertō¹³ (-vortō), ī, sum, ĕre, tr.,
1 donner une autre direction : Vitr. Arch. 4, 3, 5 ; Dig. 43, 20, 8 || [fig.] pass. interverti, se gâter, dégénérer [en parl. du naturel] : Sen. Marc. 22, 2
2 détourner de sa destination : aliquid intervertere ad seque transferre Cic. Phil. 2, 32, détourner et s’approprier qqch., cf. Tac. Ann. 16, 10 ; H. 2, 95 || soustraire : interverso hoc regali dono Cic. Verr. 2, 4, 68, ayant détourné ce don royal || escamoter : interversa ædilitate Cic. Domo 112, en escamotant l’édilité [= sans passer par l’édilité]
3 dépouiller qqn de qqch. (aliquem aliqua re) : Gell. 11, 18, 13 || escamoter qqch. à qqn (aliquem ou aliquem, aliqua re) Pl. As. 258 ; Ps. 900.

Latin > German (Georges)

inter-verto (-vorto), vertī (vortī), versum (vorsum), ere, gleichs. »unterwenden«, I) = nach einer andern Richtung hinwenden, 1) eig.: in extremis partibus semicaniculi intervertantur, auf die beiden Ecken verteile man Halbschlitze, Vitr. 4, 3, 5. – 2) übtr. = umkehren, umwandeln, pass. medial (im üblen Sinne) = umschagen, neque enim recta ingenia qualem in adulescentiam spem sui fecerant, usque in senectutem pertulerunt, sed interversa plerumque sunt, Sen. ad Marc. 22, 2. – II) insbes., etwas von dem Wege seiner Bestimmung ab- u. sich zuwenden, d.i. A) auf die Seite bringen, entziehen, unterschlagen, 1) eig.: a) im allg.: argentum, Plaut.: regale donum, Cic.: pecuniam vestram, Petron.: publica vectigalia, Suet.: noviens miliens HS paucissimis mensibus, den Staat bringen um usw., Tac.: rationes, Frontin.: aquae ductum, dem öffentlichen Gebrauche entziehen, Scaev. dig. – b) prägn., jmd. um etwas bringen, prellen, alqm muliere, Plaut.: alqm argento, Plaut.: alqm possessione fundi, Gell.: u. bl. alqm, Plaut. – 2) übtr.: a) gleichs. auf die Seite bringen, unterschlagen, promissum et receptum (consulatum) intervertere et ad se transferre, Cic.: posse se interversā aedilitate a L. Pisone praetorem renuntiari, mit Unterschlagung = mit Übergehung, Cic. – b) unterdrücken, veritas olim interversa nunc se effert, Apul. apol. 83. – bes. als publiz. t. t. = unterdrücken, niederschlagen, querelam (eine Klage), fideicommissum, ICt.: publica iura, ICt. – B) statt anderweit zu verwenden durchbringen, verschwenden, omnis ebriosus intervertendo nudus remaneat, Fulg. myth. 2, 12.

Latin > Chinese

interverto, is, i, sum, tere. 3. :: 瞒騙。減。分給。浪費。Unde sumam? quem intervertam? 將往何借。騙誰耶。