Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

verum

From LSJ

Οὔτ' ἐν φθιμένοις οὔτ' ἐν ζωοῖσιν ἀριθμουμένη, χωρὶς δή τινα τῶνδ' ἔχουσα μοῖραν → Neither among the dead nor the living do I count myself, having a lot apart from these

Euripides, Suppliants, 968

Latin > English

verum ADV :: yes; in truth; certainly; truly, to be sure; however; (rare form, usu. vero)
verum verum veri N N :: truth, reality, fact

Latin > English (Lewis & Short)

vērum: adv., v. verus
I fin. A.
vĕrum: i, v. veru
I init.
vērum: i, v. verus, I. B. and II. A. 3.

Latin > French (Gaffiot 2016)

(1) vērum⁶ (verus),
1 adv., vraiment = vero : Ter. Ad. 543 ; Eun. 347 ; Haut. 1013
2 conj. adversative : a) mais en vérité : Pl. Amph. 573 ; Ter. Andr. 4 ; Eun. 183 ; Cic. Rep. 1, 51, etc. ; b) mais : non modo, non solum... verum etiam Cic. Cæl. 45 ; Læl. 6, non seulement... mais encore : v. modo, solum, ne... quidem ; c) [dans les transitions] : verum ad Crassum revertamur Cic. Br. 147, mais revenons à Crassus ; verum præterita omittamus Cic. Phil. 5, 31, mais laissons le passé, cf. Cic. Tusc. 3, 84 ; d) verum tamen, mais pourtant ; [après fortasse Cic. Verr. 1, 1, 35 ; Arch. 28, etc. ; verum enimvero Cic. Verr. 2, 3, 194, mais en vérité, v. enimvero ; verum vero Cat. d. Gell. 13, 17, 1, même sens.
(2) vērum,⁷ ī, n. de verus pris substt,
1 le vrai, la vérité, le réel : veri inquisitio atque investigatio Cic. Off. 1, 13, le désir de chercher et de découvrir le vrai ; verum et falsum Cic. Ac. 2, 33, le vrai et le faux ; si verum quærimus Cic. Tusc. 2, 55, à vrai dire ; veri similis, v. verisimilis || pl. vera Cic. de Or. 2, 157, le vrai
2 le juste : Sall. J. 16, 1.
(3) vĕrum,¹⁵ ī, n., = veru : Pl. Rud. 1302 ; 1304.

Latin > German (Georges)

(1) vērum1, Adv. v. verus (eig. das Wahre an der Sache ist, dah. =) in Wahrheit, I) zur Bestätigung des Gesagten, als bestätigende Antwort, in Wahrheit, in der Tat, allerdings, ja freilich, wirklich, Ter. heaut. 1013; adelph. 543; eun. 347. – II) zur Bezeichnung eines starken, überwiegenden Gegensatzes, in Wahrheit aber, jedoch aber, sondern, verum haec civitas isti praedoni ac piratae Siciliensi Phaselis fuit, Cic. – in der Verbindung non modo (tantum) solum)... verum etiam, nicht nur... sondern auch, Cic. – dah. bes.: a) beim Übergange zu einem anderen Gegenstande in der Rede, doch, aber, verum veniat sane, Cic.: verum etiamsi quis summa desperet, Quint.: verstärkt, verum enim, Ter.: verum vero, Plaut.: verum enim vero, Cic. u.a. – b) beim Abbrechen der Rede, verum praeterita omittamus, Cic.: verum quidem haec hactenus, Cic.
(2) vērum2, ī, n., s. vērus, a, um.
(3) verum3, ī, n., s. verua.E.

Latin > Chinese

verum. adv. :: 果然
verum. conj. :: 但。然。惟是。— enim vel *vero vel — enim vero 到底。