Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

mitesco

From LSJ
Revision as of 04:30, 28 February 2019 by Spiros (talk | contribs) (3)

Οὐ γὰρ ἀργίας ὤνιονὑγίεια καὶ ἀπραξίας, ἅ γε δὴ μέγιστα κακῶν ταῖς νόσοις πρόσεστι, καὶ οὐδὲν διαφέρει τοῦ τὰ ὄμματα τῷ μὴ διαβλέπειν καὶ τὴν φωνὴν τῷ μὴ φθέγγεσθαι φυλάττοντος ὁ τὴν ὑγίειαν ἀχρηστίᾳ καὶ ἡσυχίᾳ σῴζειν οἰόμενος → For health is not to be purchased by idleness and inactivity, which are the greatest evils attendant on sickness, and the man who thinks to conserve his health by uselessness and ease does not differ from him who guards his eyes by not seeing, and his voice by not speaking

Plutarch, Advice about Keeping Well, section 24

Latin > English (Lewis & Short)

mītesco: (mitisco), ĕre,
I v. inch. n. mitis, to become mild or mellow, to grow ripe (of fruits, to lose their roughness or harsh flavor; class.).
I Lit.: nec grandiri frugum fetum posse nec mitescere, Pac. ap. Non. 343, 16 (Trag. Rel. v. 142 Rib.): uvae a sole mitescunt, Cic. Oecon. ap. Gell. 15, 5, 8: mala, Plin. 15, 14, 15, § 51: cornus, arbutus, prunus, piri, to grow mellow, ripe, Col. 7, 9: sunt (herbae) quae mitescere flamma, Mollirique queant, Ov. M. 15, 78: ervum, Plin. 22, 25, 73, § 153.—
   B Transf., in gen., to grow mild, soft; to grow gentle, tame: offirmatod animo mitescit metus, Pac. ap. Non. 406, 9 (Trag. Rel. v. 293 Rib.): nullum est ingenium tantum neque cor tam ferum, quod non ... mitiscat malo, Att. ap. Non. 473, 6 (Trag. Rel. v. 684 Rib.): caelum mitescere, arbores frondescere, Poët. ap. Cic. Tusc. 1, 28, 69: hiems, Liv. 23, 19: annus, Sil. 15, 505: frigora, Hor. C. 4, 7, 9: Alpium juga, Plin. 3, 25, 28, § 147: ferae quaedam numquam mitescunt, Liv. 33, 45. —
II Trop., to grow mild, gentle: nemo adeo ferus est, ut non mitescere possit, Hor. Ep. 1, 1, 39.

Latin > French (Gaffiot 2016)

mītēscō¹² (mītīscō), ĕre (mitis), intr.,
1 s’adoucir, mûrir : Cic. Fr. F 1, 17 ; Plin. 15, 51 ; Col. Rust. 7, 9 || s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78
2 s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9 || [en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45 || [en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39 || [en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.

Latin > German (Georges)

mītēsco (mītīsco), ere (mitis), I) mild werden, die Rauheit od. den herben Geschmack verlieren, bes. v. Früchten = reif werden, reifen, nec grandiri frugum fetum posse nec mitiscere, Pacuv. fr.: uvas a sole mitescere tempus est, Cic. fr. F. I, 17: uvae mitescunt, Colum.: so auch mala, Plin.: mitescit cornus, pirus, Colum.: sorbum, Varro. – oder weich-, mild werden, mitescit ervum, Plin.: sunt (herbae) quae mitescere flammā mollirique queant, Ov. – II) übtr.: 1) gelinde werden, mitescit hiems, Liv.: caelum, Poët. b. Cic. (vgl. caeli mitescente saevitiā, Curt.): mitescunt frigora, Hor. – v. Abstr., sich legen, nachlassen, mitescit seditio, Tac.: mitescunt discordiae, Liv.: mitiscit metus, Pacuv. fr.: mitescit ira, Ov. – 2) zahm-, friedsam werden, ferae quaedam numquam mitescunt, Liv.: nolite existimare beluas tantum recens captas feritatem illam silvestrem primo servare, deinde, cum diu manibus humanis alantur, mitescere, Liv. – ingenium mitiscat malo, Acc. tr. 684: nemo adeo ferus est, ut non mitescere possit, Hor. ep. 1, 1, 39: quibus (factis) flecti facile et mitescere (mild gestimmt werden) possis, Ov. met. 14, 697.

Latin > English

mitesco mitescere, -, - V :: become/be/grow mild/soft/gentle/mellow/tame/civilized; soften