Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

anteverto: Difference between revisions

From LSJ

Περὶ τοῦ ἐπέκεινα τοῦ νοῦ κατὰ μὲν νόησιν πολλὰ λέγεται, θεωρεῖται δὲ ἀνοησίᾳ κρείττονι νοήσεως → On the subject of that which is beyond intellect, many statements are made on the basis of intellection, but it may be immediately cognised only by means of a non-intellection superior to intellection

Porphyry, Sententiae, 25
(1)
m (Text replacement - "(?s)({{Lewis.*}}\n)({{.*}}\n)({{LaEn.*}}$)" to "$3 $1$2")
Line 1: Line 1:
{{LaEn
|lnetxt=anteverto antevertere, anteverti, anteversus V :: act first, get ahead; anticipate; forestall; give priority; take precedence
}}
{{Lewis
{{Lewis
|lshtext=<b>antĕ-verto</b>: (archaic -vor-), ti, [[sum]], 3, v. a. (as<br /><b>I</b> dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to [[place]] one's [[self]] [[before]], to go or [[come]] [[before]], to [[precede]].<br /><b>I</b> Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: [[stella]] tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: [[itaque]] antevertit, id. Mil. 17.—<br /><b>II</b> Trop.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>A</b> To [[anticipate]]: [[miror]], ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi [[Fannius]] antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem [[veneno]], Tac. A. 13, 30.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> To [[prefer]], to [[place]] [[before]]: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 ([[where]] omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., [[but]] analog. to rebus aliis in the preced. [[example]], in the dat., e. g.: [[prae]] omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).
|lshtext=<b>antĕ-verto</b>: (archaic -vor-), ti, [[sum]], 3, v. a. (as<br /><b>I</b> dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to [[place]] one's [[self]] [[before]], to go or [[come]] [[before]], to [[precede]].<br /><b>I</b> Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: [[stella]] tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: [[itaque]] antevertit, id. Mil. 17.—<br /><b>II</b> Trop.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>A</b> To [[anticipate]]: [[miror]], ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi [[Fannius]] antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem [[veneno]], Tac. A. 13, 30.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> To [[prefer]], to [[place]] [[before]]: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 ([[where]] omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., [[but]] analog. to rebus aliis in the preced. [[example]], in the dat., e. g.: [[prae]] omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).
Line 7: Line 10:
{{Georges
{{Georges
|georg=[[ante]]-[[verto]] ([[ante]]-[[vorto]]), vertī (vortī), [[versum]] (vorsum), ere, u. Depon. (s. unt. no. II, 2, a) antevortor, vortī, [[einen]] [[Vorsprung]] [[nehmen]], I) eig., absol., [[neque]] a sole longius [[umquam]] [[unius]] signi [[intervallo]] discedit ([[stella]] Mercurii), tum antevertens, tum subsequens, Cic. de nat. deor. 2, 53: vidit [[necesse]] [[esse]] Miloni proficisci [[Lanuvium]] [[illo]] ipso, [[quo]] est [[profectus]], die, [[itaque]] antevertit (suchte er [[einen]] [[Vorsprung]] abzugewinnen), Cic. Mil. 45. – m. Dat. wem? = [[vor]] jmd. [[einen]] [[Vorsprung]] [[bekommen]], [[eher]] [[kommen]] [[als]] jmd., [[vor]] jmd. [[kommen]], [[sed]] eccam ipsam; [[miror]] [[ubi]] [[ego]] [[huic]] antevorterim, Ter. eun. 738; vgl. [[vorher]] 733: [[sed]] [[Thais]] multon [[ante]] venit? – II) übtr.: A) im allg., m. Dat.: [[pol]] maerores mi antevortunt gaudiis, [[Kummer]] drängt [[sich]] [[vor]] die [[Freude]], Plaut. capt. 840. – B) insbes.: 1) im [[Handeln]] [[zuvorkommen]], absol., [[atque]] id ipsum cum [[tecum]] agere conarer, [[Fannius]] antevortit, Cic. de amic. 16. – m. Acc. [[einer]] [[Sache]] vereitelnd [[zuvorkommen]], etw. [[vereiteln]], [[supplicium]] voluntariā morte, Cod. Iust. 6, 22, 2 ([[bei]] Tac. ann. 13, 30 [[jetzt]] damnationem [[veneno]] anteiit). – 2) in der [[Reihenfolge]] [[oder]] in der [[Geltung]] [[vorziehen]], a) in der [[Reihenfolge]]: quā re nuntiatā [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut Narbonem proficisceretur, glaubte Cäsar [[mit]] [[Hintansetzung]] [[aller]] andern Pläne [[sich]] [[nach]] N. [[begeben]] zu [[müssen]], Caes. b.G. 7, 7, 3. – u. so [[als]] Deponens, rebus aliis antevortar [[quae]] mandas [[mihi]], Mnesilochum ut requiram, [[ich]] werde alle andern Dinge deinem Auftrage [[nachsetzen]], [[nämlich]] den Mn. aufzusuchen, Plaut. Bacch. 526. – b) in der [[Geltung]]: [[quod]] [[ego]] tuum [[otium]] aliorum negotiis [[anteverto]], Pacat. pan. 9, 2.
|georg=[[ante]]-[[verto]] ([[ante]]-[[vorto]]), vertī (vortī), [[versum]] (vorsum), ere, u. Depon. (s. unt. no. II, 2, a) antevortor, vortī, [[einen]] [[Vorsprung]] [[nehmen]], I) eig., absol., [[neque]] a sole longius [[umquam]] [[unius]] signi [[intervallo]] discedit ([[stella]] Mercurii), tum antevertens, tum subsequens, Cic. de nat. deor. 2, 53: vidit [[necesse]] [[esse]] Miloni proficisci [[Lanuvium]] [[illo]] ipso, [[quo]] est [[profectus]], die, [[itaque]] antevertit (suchte er [[einen]] [[Vorsprung]] abzugewinnen), Cic. Mil. 45. – m. Dat. wem? = [[vor]] jmd. [[einen]] [[Vorsprung]] [[bekommen]], [[eher]] [[kommen]] [[als]] jmd., [[vor]] jmd. [[kommen]], [[sed]] eccam ipsam; [[miror]] [[ubi]] [[ego]] [[huic]] antevorterim, Ter. eun. 738; vgl. [[vorher]] 733: [[sed]] [[Thais]] multon [[ante]] venit? – II) übtr.: A) im allg., m. Dat.: [[pol]] maerores mi antevortunt gaudiis, [[Kummer]] drängt [[sich]] [[vor]] die [[Freude]], Plaut. capt. 840. – B) insbes.: 1) im [[Handeln]] [[zuvorkommen]], absol., [[atque]] id ipsum cum [[tecum]] agere conarer, [[Fannius]] antevortit, Cic. de amic. 16. – m. Acc. [[einer]] [[Sache]] vereitelnd [[zuvorkommen]], etw. [[vereiteln]], [[supplicium]] voluntariā morte, Cod. Iust. 6, 22, 2 ([[bei]] Tac. ann. 13, 30 [[jetzt]] damnationem [[veneno]] anteiit). – 2) in der [[Reihenfolge]] [[oder]] in der [[Geltung]] [[vorziehen]], a) in der [[Reihenfolge]]: quā re nuntiatā [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut Narbonem proficisceretur, glaubte Cäsar [[mit]] [[Hintansetzung]] [[aller]] andern Pläne [[sich]] [[nach]] N. [[begeben]] zu [[müssen]], Caes. b.G. 7, 7, 3. – u. so [[als]] Deponens, rebus aliis antevortar [[quae]] mandas [[mihi]], Mnesilochum ut requiram, [[ich]] werde alle andern Dinge deinem Auftrage [[nachsetzen]], [[nämlich]] den Mn. aufzusuchen, Plaut. Bacch. 526. – b) in der [[Geltung]]: [[quod]] [[ego]] tuum [[otium]] aliorum negotiis [[anteverto]], Pacat. pan. 9, 2.
}}
{{LaEn
|lnetxt=anteverto antevertere, anteverti, anteversus V :: act first, get ahead; anticipate; forestall; give priority; take precedence
}}
}}

Revision as of 08:35, 19 October 2022

Latin > English

anteverto antevertere, anteverti, anteversus V :: act first, get ahead; anticipate; forestall; give priority; take precedence

Latin > English (Lewis & Short)

antĕ-verto: (archaic -vor-), ti, sum, 3, v. a. (as
I dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to place one's self before, to go or come before, to precede.
I Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: stella tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: itaque antevertit, id. Mil. 17.—
II Trop.
   A To anticipate: miror, ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi Fannius antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem veneno, Tac. A. 13, 30.—
   B To prefer, to place before: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: Caesar omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 (where omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., but analog. to rebus aliis in the preced. example, in the dat., e. g.: prae omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).

Latin > French (Gaffiot 2016)

antĕvertō¹⁴ (antĕvortō), vertī (vortī), versum (vorsum), ĕre,
1 intr., a) devancer, prendre les devants : alicui Ter. Eun. 738, devancer qqn || mærores mi antevortunt gaudiis Pl. Capt. 840, pour moi, les sujets d’affliction prennent le pas sur les sujets de joie ; b) abst] prendre les devants, prévenir : Cic. Mil. 45 ; Læl. 16
2 tr., devancer, prévenir : aliquem, aliquid Apul. M. 1, 10, etc., prévenir (devancer) qqn, qqch. || préférer : rem rei Pl. Bacch. 526 ; Cæs. G. 7, 7, 3.
     forme dép. antevortar Pl. Bacch. 526.

Latin > German (Georges)

ante-verto (ante-vorto), vertī (vortī), versum (vorsum), ere, u. Depon. (s. unt. no. II, 2, a) antevortor, vortī, einen Vorsprung nehmen, I) eig., absol., neque a sole longius umquam unius signi intervallo discedit (stella Mercurii), tum antevertens, tum subsequens, Cic. de nat. deor. 2, 53: vidit necesse esse Miloni proficisci Lanuvium illo ipso, quo est profectus, die, itaque antevertit (suchte er einen Vorsprung abzugewinnen), Cic. Mil. 45. – m. Dat. wem? = vor jmd. einen Vorsprung bekommen, eher kommen als jmd., vor jmd. kommen, sed eccam ipsam; miror ubi ego huic antevorterim, Ter. eun. 738; vgl. vorher 733: sed Thais multon ante venit? – II) übtr.: A) im allg., m. Dat.: pol maerores mi antevortunt gaudiis, Kummer drängt sich vor die Freude, Plaut. capt. 840. – B) insbes.: 1) im Handeln zuvorkommen, absol., atque id ipsum cum tecum agere conarer, Fannius antevortit, Cic. de amic. 16. – m. Acc. einer Sache vereitelnd zuvorkommen, etw. vereiteln, supplicium voluntariā morte, Cod. Iust. 6, 22, 2 (bei Tac. ann. 13, 30 jetzt damnationem veneno anteiit). – 2) in der Reihenfolge oder in der Geltung vorziehen, a) in der Reihenfolge: quā re nuntiatā Caesar omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut Narbonem proficisceretur, glaubte Cäsar mit Hintansetzung aller andern Pläne sich nach N. begeben zu müssen, Caes. b.G. 7, 7, 3. – u. so als Deponens, rebus aliis antevortar quae mandas mihi, Mnesilochum ut requiram, ich werde alle andern Dinge deinem Auftrage nachsetzen, nämlich den Mn. aufzusuchen, Plaut. Bacch. 526. – b) in der Geltung: quod ego tuum otium aliorum negotiis anteverto, Pacat. pan. 9, 2.