Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

mitesco: Difference between revisions

From LSJ

Μολὼν λαβέCome and take them

Plutarch, Apophthegmata Laconica 225C12
(Gf-D_6)
(CSV2 import)
 
(3 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
{{LaEn
|lnetxt=mitesco mitescere, -, - V :: become/be/grow mild/soft/gentle/mellow/tame/civilized; soften
}}
{{Lewis
{{Lewis
|lshtext=<b>mītesco</b>: (mitisco), ĕre,<br /><b>I</b> v. [[inch]]. n. [[mitis]], to [[become]] [[mild]] or [[mellow]], to [[grow]] [[ripe]] (of fruits, to [[lose]] [[their]] [[roughness]] or [[harsh]] flavor; [[class]].).<br /><b>I</b> Lit.: nec grandiri frugum fetum posse nec mitescere, Pac. ap. Non. 343, 16 (Trag. Rel. v. 142 Rib.): uvae a [[sole]] mitescunt, Cic. Oecon. ap. Gell. 15, 5, 8: [[mala]], Plin. 15, 14, 15, § 51: [[cornus]], [[arbutus]], [[prunus]], piri, to [[grow]] [[mellow]], [[ripe]], Col. 7, 9: sunt (herbae) quae mitescere [[flamma]], Mollirique queant, Ov. M. 15, 78: [[ervum]], Plin. 22, 25, 73, § 153.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> Transf., in gen., to [[grow]] [[mild]], [[soft]]; to [[grow]] [[gentle]], [[tame]]: offirmatod [[animo]] mitescit [[metus]], Pac. ap. Non. 406, 9 (Trag. Rel. v. 293 Rib.): nullum est [[ingenium]] [[tantum]] [[neque]] cor tam ferum, [[quod]] non ... mitiscat [[malo]], Att. ap. Non. 473, 6 (Trag. Rel. v. 684 Rib.): [[caelum]] mitescere, arbores frondescere, Poët. ap. Cic. Tusc. 1, 28, 69: [[hiems]], Liv. 23, 19: [[annus]], Sil. 15, 505: frigora, Hor. C. 4, 7, 9: Alpium juga, Plin. 3, 25, 28, § 147: ferae quaedam [[numquam]] mitescunt, Liv. 33, 45. —<br /><b>II</b> Trop., to [[grow]] [[mild]], [[gentle]]: [[nemo]] [[adeo]] [[ferus]] est, ut non mitescere possit, Hor. Ep. 1, 1, 39.
|lshtext=<b>mītesco</b>: (mitisco), ĕre,<br /><b>I</b> v. [[inch]]. n. [[mitis]], to [[become]] [[mild]] or [[mellow]], to [[grow]] [[ripe]] (of fruits, to [[lose]] [[their]] [[roughness]] or [[harsh]] flavor; [[class]].).<br /><b>I</b> Lit.: nec grandiri frugum fetum posse nec mitescere, Pac. ap. Non. 343, 16 (Trag. Rel. v. 142 Rib.): uvae a [[sole]] mitescunt, Cic. Oecon. ap. Gell. 15, 5, 8: [[mala]], Plin. 15, 14, 15, § 51: [[cornus]], [[arbutus]], [[prunus]], piri, to [[grow]] [[mellow]], [[ripe]], Col. 7, 9: sunt (herbae) quae mitescere [[flamma]], Mollirique queant, Ov. M. 15, 78: [[ervum]], Plin. 22, 25, 73, § 153.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> Transf., in gen., to [[grow]] [[mild]], [[soft]]; to [[grow]] [[gentle]], [[tame]]: offirmatod [[animo]] mitescit [[metus]], Pac. ap. Non. 406, 9 (Trag. Rel. v. 293 Rib.): nullum est [[ingenium]] [[tantum]] [[neque]] cor tam ferum, [[quod]] non ... mitiscat [[malo]], Att. ap. Non. 473, 6 (Trag. Rel. v. 684 Rib.): [[caelum]] mitescere, arbores frondescere, Poët. ap. Cic. Tusc. 1, 28, 69: [[hiems]], Liv. 23, 19: [[annus]], Sil. 15, 505: frigora, Hor. C. 4, 7, 9: Alpium juga, Plin. 3, 25, 28, § 147: ferae quaedam [[numquam]] mitescunt, Liv. 33, 45. —<br /><b>II</b> Trop., to [[grow]] [[mild]], [[gentle]]: [[nemo]] [[adeo]] [[ferus]] est, ut non mitescere possit, Hor. Ep. 1, 1, 39.
Line 4: Line 7:
{{Gaffiot
{{Gaffiot
|gf=<b>mītēscō</b>¹² <b>(mītīscō)</b>, ĕre ([[mitis]]), intr.,<br /><b>1</b> s’adoucir, mûrir : Cic. Fr. F 1, 17 ; Plin. 15, 51 ; Col. Rust. 7, 9 &#124;&#124; s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78<br /><b>2</b> s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9 &#124;&#124; [en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45 &#124;&#124; [en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39 &#124;&#124; [en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.||s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78<br /><b>2</b> s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9||[en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45||[en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39||[en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.
|gf=<b>mītēscō</b>¹² <b>(mītīscō)</b>, ĕre ([[mitis]]), intr.,<br /><b>1</b> s’adoucir, mûrir : Cic. Fr. F 1, 17 ; Plin. 15, 51 ; Col. Rust. 7, 9 &#124;&#124; s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78<br /><b>2</b> s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9 &#124;&#124; [en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45 &#124;&#124; [en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39 &#124;&#124; [en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.||s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78<br /><b>2</b> s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9||[en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45||[en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39||[en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.
}}
{{Georges
|georg=mītēsco (mītīsco), ere ([[mitis]]), I) mild [[werden]], die [[Rauheit]] od. den herben [[Geschmack]] [[verlieren]], [[bes]]. v. Früchten = [[reif]] [[werden]], [[reifen]], [[nec]] grandiri frugum fetum posse [[nec]] mitiscere, Pacuv. fr.: uvas a sole mitescere [[tempus]] est, Cic. fr. F. I, 17: uvae mitescunt, Colum.: so [[auch]] [[mala]], Plin.: mitescit [[cornus]], [[pirus]], Colum.: [[sorbum]], [[Varro]]. – [[oder]] [[weich]]-, mild [[werden]], mitescit [[ervum]], Plin.: sunt (herbae) [[quae]] mitescere flammā mollirique queant, Ov. – II) übtr.: 1) [[gelinde]] [[werden]], mitescit [[hiems]], Liv.: [[caelum]], Poët. b. Cic. (vgl. caeli mitescente saevitiā, Curt.): mitescunt frigora, Hor. – v. Abstr., [[sich]] [[legen]], [[nachlassen]], mitescit [[seditio]], Tac.: mitescunt discordiae, Liv.: mitiscit [[metus]], Pacuv. fr.: mitescit [[ira]], Ov. – 2) [[zahm]]-, [[friedsam]] [[werden]], ferae quaedam [[numquam]] mitescunt, Liv.: nolite existimare beluas [[tantum]] [[recens]] captas feritatem illam silvestrem [[primo]] servare, [[deinde]], cum [[diu]] manibus humanis alantur, mitescere, Liv. – [[ingenium]] mitiscat [[malo]], Acc. tr. 684: [[nemo]] [[adeo]] [[ferus]] est, ut [[non]] mitescere possit, Hor. ep. 1, 1, 39: quibus (factis) flecti [[facile]] et mitescere (mild [[gestimmt]] [[werden]]) possis, Ov. [[met]]. 14, 697.
}}
{{LaZh
|lnztxt=mitesco, is, ere. n. 3. (''mitis''.) :: 漸善。漸熟。Mitescente hyeme 冬冷減之時。 Mitescit ira principis 王怒將息焉。
}}
}}

Latest revision as of 20:49, 12 June 2024

Latin > English

mitesco mitescere, -, - V :: become/be/grow mild/soft/gentle/mellow/tame/civilized; soften

Latin > English (Lewis & Short)

mītesco: (mitisco), ĕre,
I v. inch. n. mitis, to become mild or mellow, to grow ripe (of fruits, to lose their roughness or harsh flavor; class.).
I Lit.: nec grandiri frugum fetum posse nec mitescere, Pac. ap. Non. 343, 16 (Trag. Rel. v. 142 Rib.): uvae a sole mitescunt, Cic. Oecon. ap. Gell. 15, 5, 8: mala, Plin. 15, 14, 15, § 51: cornus, arbutus, prunus, piri, to grow mellow, ripe, Col. 7, 9: sunt (herbae) quae mitescere flamma, Mollirique queant, Ov. M. 15, 78: ervum, Plin. 22, 25, 73, § 153.—
   B Transf., in gen., to grow mild, soft; to grow gentle, tame: offirmatod animo mitescit metus, Pac. ap. Non. 406, 9 (Trag. Rel. v. 293 Rib.): nullum est ingenium tantum neque cor tam ferum, quod non ... mitiscat malo, Att. ap. Non. 473, 6 (Trag. Rel. v. 684 Rib.): caelum mitescere, arbores frondescere, Poët. ap. Cic. Tusc. 1, 28, 69: hiems, Liv. 23, 19: annus, Sil. 15, 505: frigora, Hor. C. 4, 7, 9: Alpium juga, Plin. 3, 25, 28, § 147: ferae quaedam numquam mitescunt, Liv. 33, 45. —
II Trop., to grow mild, gentle: nemo adeo ferus est, ut non mitescere possit, Hor. Ep. 1, 1, 39.

Latin > French (Gaffiot 2016)

mītēscō¹² (mītīscō), ĕre (mitis), intr.,
1 s’adoucir, mûrir : Cic. Fr. F 1, 17 ; Plin. 15, 51 ; Col. Rust. 7, 9 || s’amollir par la cuisson], devenir tendre : Ov. M. 15, 78
2 s’adoucir [en parl. de la température] : Liv. 23, 19, 1 ; 33, 45 ; Hor. O. 4, 7, 9 || [en parl. d’animaux] s’apprivoiser : Liv. 33, 45 || [en parl. d’une pers.] devenir traitable : Hor. Ep. 1, 1, 39 || [en parl. d’une montagne] prendre une pente douce : Plin. 3, 147.

Latin > German (Georges)

mītēsco (mītīsco), ere (mitis), I) mild werden, die Rauheit od. den herben Geschmack verlieren, bes. v. Früchten = reif werden, reifen, nec grandiri frugum fetum posse nec mitiscere, Pacuv. fr.: uvas a sole mitescere tempus est, Cic. fr. F. I, 17: uvae mitescunt, Colum.: so auch mala, Plin.: mitescit cornus, pirus, Colum.: sorbum, Varro. – oder weich-, mild werden, mitescit ervum, Plin.: sunt (herbae) quae mitescere flammā mollirique queant, Ov. – II) übtr.: 1) gelinde werden, mitescit hiems, Liv.: caelum, Poët. b. Cic. (vgl. caeli mitescente saevitiā, Curt.): mitescunt frigora, Hor. – v. Abstr., sich legen, nachlassen, mitescit seditio, Tac.: mitescunt discordiae, Liv.: mitiscit metus, Pacuv. fr.: mitescit ira, Ov. – 2) zahm-, friedsam werden, ferae quaedam numquam mitescunt, Liv.: nolite existimare beluas tantum recens captas feritatem illam silvestrem primo servare, deinde, cum diu manibus humanis alantur, mitescere, Liv. – ingenium mitiscat malo, Acc. tr. 684: nemo adeo ferus est, ut non mitescere possit, Hor. ep. 1, 1, 39: quibus (factis) flecti facile et mitescere (mild gestimmt werden) possis, Ov. met. 14, 697.

Latin > Chinese

mitesco, is, ere. n. 3. (mitis.) :: 漸善。漸熟。Mitescente hyeme 冬冷減之時。 Mitescit ira principis 王怒將息焉。