Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

refringo

From LSJ
Revision as of 14:55, 19 October 2022 by Spiros (talk | contribs) (Text replacement - "(?s)({{Lewis.*?}}\n)({{.*}}\n)({{LaEn.*?}}$)" to "$3 $1$2")

Ῥίζα γὰρ πάντων τῶν κακῶν ἐστιν ἡ φιλαργυρίαRoot of all the evils is the love of money (Radix omnium malorum est cupiditas)

The Bible, 1 Timothy, 6:10

Latin > English

refringo refringere, refregi, refractus V :: break open

Latin > English (Lewis & Short)

rē̆-fringo: frēgi, fractum, 3, v. a. frango,
I to break up, break open (class.; syn.: perfringo, dissicio).
I Lit.: cellas, Plaut. Capt. 4, 4, 10: postes portasque, Enn. ap. Serv. ad Verg. A. 7, 622, and ap. Hor. S. 1, 4, 61 (Ann. v. 271 Vahl.); Caes. B. G. 2, 33; Liv. 10, 43; 24, 30; 25, 9 et saep. al.: januam, Tac. A. 14, 8: palatii fores, id. H. 1, 35: claustra, Cic. Mur. 8, 17; Val. Fl. 1, 595: carcerem, Liv. 34, 44 fin.: glaebam et revolvere in pulverem, Col. 11, 2, 60: totas refringere vestes, to tear open, Ov. M. 9, 208: radium solis refringi, is refracted, Plin. 2, 59, 60, § 150.—
   B In gen., to break, break in pieces, break off (poet. and in post-Aug. prose): quae demersa liquore obeunt, refracta videntur Omnia convorti sursumque supina revorti, Lucr. 4, 440: refringit virgulta pede vago, Cat. 63, 86: ramum, to break off, * Verg. A. 6, 210; so, mucronem, Plin. 8, 15, 17, § 41; cf. aculeos, Plin. Ep. 3, 15, 3: silvas (Hyleus), Stat. Th. 4, 139. —
II Trop., to break, break in pieces, check, weaken, destroy, etc.: vim fluminis, Caes. B. G. 7, 56; cf. Liv. 5, 37: impotentem dominationem, Nep. Lys. 1, 4; cf.: Teutonicas opes, Frop. 3, 3 (4, 2), 44: nec Priami domus Achivos refringit, Hor. C. 3, 3, 28: ingeniorum impetus, Plin. Ep. 9, 26, 7: claustra pudoris et reverentiae, id. ib. 2, 14, 4: verba, to mutilate or mangle speech, like children, Stat. S. 2, 1, 123.

Latin > French (Gaffiot 2016)

refringō,¹¹ frēgī, frāctum, ĕre (re et frango), tr.,
1 briser, enfoncer [portes, barrières] : Cæs. G. 2, 33, 6 ; Cic. Mur. 17 || déchirer, lacérer [vêtement] : Ov. M. 9, 208 || casser, arracher en brisant : Virg. En. 6, 210
2 [en parl. d’un rayon de soleil] refringi Plin. 2, 150, se réfracter
3 [fig.] vim fluminis Cæs. G. 7, 56, 4, briser le courant du fleuve ; impotentem dominationem Nep. Lys. 1, 4, abattre une domination tyrannique || verba Stat. S. 2, 1, 123, écorcher, estropier les mots.

Latin > German (Georges)

refringo, frēgī, frāctum, ere (re u. frango), I) erbrechen, aufbrechen, zerbrechen, A) eig.: carcerem, Liv.: portas, Caes. u. Ov.: claustra nobilitatis (im Bilde), Cic.: refracta videntur, zerbrochen, Lucr.: – B) übtr., hemmend brechen, vim fluminis, Caes.: vim fortunae, Liv.: dominationem Atheniensium, Liv.: Achivos (die A. = die Kraft der A.), Hor.: verba, nach Kinderart verstümmeln, radebrechen, Stat. silv. 2, 1, 123. – II) Lichtstrahlen zurückbrechen, brechend zurückwerfen, radium solis refringi, gebrochen zurückgeworfen werde, Plin. 2, 150.