Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

evagor: Difference between revisions

From LSJ

Ἀναβάντα γὰρ εἰς τὴν ἀκρόπολιν, καὶ διὰ τὴν ὑπερβολὴν τῆς λύπης προσκόψαντα τῷ ζῆν, ἑαυτὸν κατακρημνίσαι → For he ascended the acropolis and then, because he was disgusted with life by reason of his excessive grief, cast himself down the height

Diodorus Siculus, 4.61.7
(3_5)
(2)
Line 7: Line 7:
{{Georges
{{Georges
|georg=ē-[[vagor]], ātus [[sum]], ārī, I) intr. [[ausschweifen]], [[nach]] beiden Richtungen umherschweifen, A) eig.: a) übh., v. Plünderern, [[effuse]] ev., Liv.: v. Räubern, Treb. Poll.: v. Hühnern, longius, Col.: v. der [[Katze]], [[noctu]] suspenso gradu, Phaedr.: im Bilde, ad evagandum altius [[sibi]] validiores pinnas aptare, um die [[Sache]] [[noch]] höher hinaufzutreiben, [[einen]] stärkern [[Schwung]] [[nehmen]], Amm. 16, 7, 2. – v. Lebl., [[sich]] [[ausbreiten]], um [[sich]] [[greifen]], v. [[Pflanzen]], per agros, Plin.: v. [[Feuer]], [[ulterius]] evagatus et [[progressus]] [[ignis]], Paul. dig.: ignem [[ita]] munire, ne evagetur, Ulp. dig.: [[von]] Gewässern, [[weithin]] [[übertreten]], [[Nilus]] evagari incipit, Plin.: [[moles]] evaganti Nilo [[inexpugnabilis]], Plin.: Nili aquae evagatae stagnant, Plin. – b) insbes., [[als]] milit. t. t., [[nach]] beiden Seiten [[hin]] Schwenkungen (Evolutionen) [[machen]], [[nullo]] ad evagandum relicto [[spatio]], Liv. 22, 47, 2; 23, 47, 5: ev. longius, Veget. mil. 3, 16 in. – B) übtr.: a) im allg., v. Abstr., [[noch]] im Bilde, longius (v. dem [[appetitus]]), Cic. de off. 1, 102: latissime evagandi [[sibi]] viam facere (v. den üblen exempla), Vell. 2, 3, 4: u. in der akt. Nbf. famae [[nobilitas]] [[late]] ex stirpe praeclara evagat, Acc. tr. 643. – b) insbes.: α) in der [[Rede]] [[ausschweifen]], vom [[Thema]] [[abschweifen]], [[hactenus]] evagari [[satis]] fuerit, Quint.: [[sed]] ne longius evager, Val. Max.: [[sed]] evagatus [[sum]] longius, [[quam]] volebam, Lact.: ne Demostheni permittant evagari, Quint. – β) in seiner Amtstätigkeit [[sich]] Überschreitungen [[erlauben]], procuratores latius evagantes coërcuit, Spart. Hadr. 3. § 9: [[supra]] plantam, ut dicitur, evagatus, sprichw. = [[nicht]] [[bei]] seinem [[Leisten]] bleibend, Amm. 28, 1, 10. – II) tr. etw. [[überschreiten]], [[über]] etw. hinausschreiten, ordinem [[rectum]], Hor. carm. 4, 15, 10.
|georg=ē-[[vagor]], ātus [[sum]], ārī, I) intr. [[ausschweifen]], [[nach]] beiden Richtungen umherschweifen, A) eig.: a) übh., v. Plünderern, [[effuse]] ev., Liv.: v. Räubern, Treb. Poll.: v. Hühnern, longius, Col.: v. der [[Katze]], [[noctu]] suspenso gradu, Phaedr.: im Bilde, ad evagandum altius [[sibi]] validiores pinnas aptare, um die [[Sache]] [[noch]] höher hinaufzutreiben, [[einen]] stärkern [[Schwung]] [[nehmen]], Amm. 16, 7, 2. – v. Lebl., [[sich]] [[ausbreiten]], um [[sich]] [[greifen]], v. [[Pflanzen]], per agros, Plin.: v. [[Feuer]], [[ulterius]] evagatus et [[progressus]] [[ignis]], Paul. dig.: ignem [[ita]] munire, ne evagetur, Ulp. dig.: [[von]] Gewässern, [[weithin]] [[übertreten]], [[Nilus]] evagari incipit, Plin.: [[moles]] evaganti Nilo [[inexpugnabilis]], Plin.: Nili aquae evagatae stagnant, Plin. – b) insbes., [[als]] milit. t. t., [[nach]] beiden Seiten [[hin]] Schwenkungen (Evolutionen) [[machen]], [[nullo]] ad evagandum relicto [[spatio]], Liv. 22, 47, 2; 23, 47, 5: ev. longius, Veget. mil. 3, 16 in. – B) übtr.: a) im allg., v. Abstr., [[noch]] im Bilde, longius (v. dem [[appetitus]]), Cic. de off. 1, 102: latissime evagandi [[sibi]] viam facere (v. den üblen exempla), Vell. 2, 3, 4: u. in der akt. Nbf. famae [[nobilitas]] [[late]] ex stirpe praeclara evagat, Acc. tr. 643. – b) insbes.: α) in der [[Rede]] [[ausschweifen]], vom [[Thema]] [[abschweifen]], [[hactenus]] evagari [[satis]] fuerit, Quint.: [[sed]] ne longius evager, Val. Max.: [[sed]] evagatus [[sum]] longius, [[quam]] volebam, Lact.: ne Demostheni permittant evagari, Quint. – β) in seiner Amtstätigkeit [[sich]] Überschreitungen [[erlauben]], procuratores latius evagantes coërcuit, Spart. Hadr. 3. § 9: [[supra]] plantam, ut dicitur, evagatus, sprichw. = [[nicht]] [[bei]] seinem [[Leisten]] bleibend, Amm. 28, 1, 10. – II) tr. etw. [[überschreiten]], [[über]] etw. hinausschreiten, ordinem [[rectum]], Hor. carm. 4, 15, 10.
}}
{{LaEn
|lnetxt=evagor evagari, evagatus sum V DEP :: wander off/out/forth/to and fro, stray; maneuver; spread, overstep
}}
}}

Revision as of 02:50, 28 February 2019

Latin > English (Lewis & Short)

ē-văgor: ātus, 1,
I v. dep. n. and a.
I Neutr., to wander forth, to roam about; to scatter or spread about, to extend (class.).
   A Lit.: ne longius evagatae (incubantes gallinae) refrigerent ova, Col. 8, 5, 14: cappari evagatur per agros, Plin. 19, 8, 48, § 163: Nilus, id. 10, 33, 49, § 94: ignis ulterius, Dig. 9, 2, 30, § 3.—
   B In milit. lang., to march to and fro, make evolutions, manœuvre: nullo ad evagandum relicto spatio, Liv. 22, 47, 3; 23, 47, 5.—
   C Trop., to spread, extend, digress: qui appetitus longius evagantur, * Cic. Off. 1, 29, 102: late evagata est vis morbi, Liv. 3, 7 fin.: latissime evagandi sibi viam facere (exempla), Vell. 2, 3, 4: ne Demostheni permittant evagari, Quint. 3, 6, 3; so of wandering, digressing in speaking, id. 2, 4, 32; 3, 11, 25; of overstepping the limits of duty: procuratores, Spart. Hadr 3 § 9.—*
II Act., to stray beyond, to overstep any thing: ordinem, Hor. C. 4, 15, 10.

Latin > French (Gaffiot 2016)

ēvăgor,¹³ ātus sum, ārī,
1 intr., courir çà et là, se répandre au loin, s’étendre, se propager : Col. Rust. 8, 5, 14 ; Plin. 10, 94 ; 19, 163 ; ad evagandum Liv. 22, 47, pour se développer au dehors, faire des évolutions [en parl. d’armée] || [fig.] appetitus evagantur Cic. Off. 1, 102, les appétits se donnent carrière || faire une digression : Quint. 2, 4, 32
2 tr., dépasser, franchir, transgresser : Hor. O. 4, 15, 10.

Latin > German (Georges)

ē-vagor, ātus sum, ārī, I) intr. ausschweifen, nach beiden Richtungen umherschweifen, A) eig.: a) übh., v. Plünderern, effuse ev., Liv.: v. Räubern, Treb. Poll.: v. Hühnern, longius, Col.: v. der Katze, noctu suspenso gradu, Phaedr.: im Bilde, ad evagandum altius sibi validiores pinnas aptare, um die Sache noch höher hinaufzutreiben, einen stärkern Schwung nehmen, Amm. 16, 7, 2. – v. Lebl., sich ausbreiten, um sich greifen, v. Pflanzen, per agros, Plin.: v. Feuer, ulterius evagatus et progressus ignis, Paul. dig.: ignem ita munire, ne evagetur, Ulp. dig.: von Gewässern, weithin übertreten, Nilus evagari incipit, Plin.: moles evaganti Nilo inexpugnabilis, Plin.: Nili aquae evagatae stagnant, Plin. – b) insbes., als milit. t. t., nach beiden Seiten hin Schwenkungen (Evolutionen) machen, nullo ad evagandum relicto spatio, Liv. 22, 47, 2; 23, 47, 5: ev. longius, Veget. mil. 3, 16 in. – B) übtr.: a) im allg., v. Abstr., noch im Bilde, longius (v. dem appetitus), Cic. de off. 1, 102: latissime evagandi sibi viam facere (v. den üblen exempla), Vell. 2, 3, 4: u. in der akt. Nbf. famae nobilitas late ex stirpe praeclara evagat, Acc. tr. 643. – b) insbes.: α) in der Rede ausschweifen, vom Thema abschweifen, hactenus evagari satis fuerit, Quint.: sed ne longius evager, Val. Max.: sed evagatus sum longius, quam volebam, Lact.: ne Demostheni permittant evagari, Quint. – β) in seiner Amtstätigkeit sich Überschreitungen erlauben, procuratores latius evagantes coërcuit, Spart. Hadr. 3. § 9: supra plantam, ut dicitur, evagatus, sprichw. = nicht bei seinem Leisten bleibend, Amm. 28, 1, 10. – II) tr. etw. überschreiten, über etw. hinausschreiten, ordinem rectum, Hor. carm. 4, 15, 10.

Latin > English

evagor evagari, evagatus sum V DEP :: wander off/out/forth/to and fro, stray; maneuver; spread, overstep