Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

supergredior: Difference between revisions

From LSJ

Ἀναβάντα γὰρ εἰς τὴν ἀκρόπολιν, καὶ διὰ τὴν ὑπερβολὴν τῆς λύπης προσκόψαντα τῷ ζῆν, ἑαυτὸν κατακρημνίσαι → For he ascended the acropolis and then, because he was disgusted with life by reason of his excessive grief, cast himself down the height

Diodorus Siculus, 4.61.7
(D_8)
(3_12)
Line 4: Line 4:
{{Gaffiot
{{Gaffiot
|gf=<b>sŭpergrĕdior</b>,¹³ [[gressus]] sum, grĕdī ([[super]] et [[gradior]]), tr.,<br /><b>1</b> [[passer]] au-delà, dépasser : Plin. 32, 133 &#124;&#124; [fig.] Sen. Rhet. Suas. 6, 6<br /><b>2</b> surpasser : Tac. Ann. 13, 45 ; Quint. 6, pr. 8 &#124;&#124; surmonter : Sen. Ep. 32, 5. part. [[supergressus]], au sens passif, dépassé, surpassé : Pall. 12, 4, 2 &#124;&#124; forme act. supergresserat *Apul. M. 10, 2.
|gf=<b>sŭpergrĕdior</b>,¹³ [[gressus]] sum, grĕdī ([[super]] et [[gradior]]), tr.,<br /><b>1</b> [[passer]] au-delà, dépasser : Plin. 32, 133 &#124;&#124; [fig.] Sen. Rhet. Suas. 6, 6<br /><b>2</b> surpasser : Tac. Ann. 13, 45 ; Quint. 6, pr. 8 &#124;&#124; surmonter : Sen. Ep. 32, 5. part. [[supergressus]], au sens passif, dépassé, surpassé : Pall. 12, 4, 2 &#124;&#124; forme act. supergresserat *Apul. M. 10, 2.
}}
{{Georges
|georg=[[super]]-gredior, [[gressus]] [[sum]], gredī ([[super]] u. [[gradior]]), I) [[überschreiten]], [[limen]], Colum.: ruinas munimentorum, Curt.: v. Lebl., [[flamma]] supergressa [[fastigium]] templi, Suet. – II) übtr.: 1) [[überschreiten]], a) eine [[Zeit]], Pers. = eine [[Zeit]] überschritten [[haben]], [[über]] eine [[Zeit]] [[hinaussein]], [[sexaginta]] annos [[supergressus]] es, Sen. suas. 6, 6. – b) [[einen]] [[Zustand]] [[überstehen]], necessitates supergressum [[esse]], der N. überhoben [[sein]], Sen. ep. 32, 5. – 2) [[übertreffen]], omnem laudem, Quint.: omne [[exemplum]] liberalitatis, Suet.: aetatis suae feminas pulchritudine, Tac. – / Partiz. Pers. [[passiv]], altitudine animalium supergressā, Pallad. 12, 4, 2. – Aktive Nbf. supergresserat, Apul. [[met]]. 10, 2 zw. (Hildebr. u. Eyssenh. supercesserat).
}}
}}

Revision as of 08:32, 15 August 2017

Latin > English (Lewis & Short)

sŭper -grĕdĭor: (sŭpergrădĭor, Plin. 27, 12, 68, § 110), gressus, 3,
I v. dep. a. and n. gradior, to step, walk, or go over (post-Aug.).
I Lit.: limen, Col. 7, 9, 13; Plin. 32, 10, 46, § 133: capram alteram decubuisse atque ita alteram proculcatae supergressam, Plin. 8, 50, 76, § 201.—
II Trop., to pass over, get over, surmount; to surpass, exceed, excel: aetatis suae feminas pulchritudine, Tac. A. 13, 45: omnem laudem supergressa, Quint. 6, prooem. § 8: claritatem parentum animi magnitudine, Just. 42, 2, 3: alicujus res gestas, id. 44, 5: crudele praeceptum, supergressum omnia diritatis exempla, Amm. 28, 1, 25. —
   B To live through, survive a period of time: sexagin ta annos, Sen. Suas. 6, 6.—
   C To be superior to, elevated above: necessitates, Sen. Ep. 32, 5.?*! *
   a Act. collat. form sŭpergrĕ-dĭo, dĕre, to go over, pass: duodecimum aetatis annum supergresserat, App. M. 10, p. 238, 34 (dub.).— *
   b sŭpergressus, a, um, in pass. signif., Pall. Nov. 4, 2.

Latin > French (Gaffiot 2016)

sŭpergrĕdior,¹³ gressus sum, grĕdī (super et gradior), tr.,
1 passer au-delà, dépasser : Plin. 32, 133 || [fig.] Sen. Rhet. Suas. 6, 6
2 surpasser : Tac. Ann. 13, 45 ; Quint. 6, pr. 8 || surmonter : Sen. Ep. 32, 5. part. supergressus, au sens passif, dépassé, surpassé : Pall. 12, 4, 2 || forme act. supergresserat *Apul. M. 10, 2.

Latin > German (Georges)

super-gredior, gressus sum, gredī (super u. gradior), I) überschreiten, limen, Colum.: ruinas munimentorum, Curt.: v. Lebl., flamma supergressa fastigium templi, Suet. – II) übtr.: 1) überschreiten, a) eine Zeit, Pers. = eine Zeit überschritten haben, über eine Zeit hinaussein, sexaginta annos supergressus es, Sen. suas. 6, 6. – b) einen Zustand überstehen, necessitates supergressum esse, der N. überhoben sein, Sen. ep. 32, 5. – 2) übertreffen, omnem laudem, Quint.: omne exemplum liberalitatis, Suet.: aetatis suae feminas pulchritudine, Tac. – / Partiz. Pers. passiv, altitudine animalium supergressā, Pallad. 12, 4, 2. – Aktive Nbf. supergresserat, Apul. met. 10, 2 zw. (Hildebr. u. Eyssenh. supercesserat).