Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

exonero

From LSJ
Revision as of 19:37, 29 November 2022 by Spiros (talk | contribs) (Text replacement - ":: ([a-zA-Z' ]+), ([a-zA-Z' ]+), ([a-zA-Z' ]+)\n" to ":: $1, $2, $3 ")

Δῶς μοι πᾶ στῶ καὶ τὰν γᾶν κινάσωGive me a place to stand on, and I will move the Earth.

Archimedes

Latin > English

exonero exonerare, exoneravi, exoneratus V :: unload, disburden, discharge

Latin > English (Lewis & Short)

ex-ŏnĕro: āvi, ātum, 1, v. a.,
I to free from a burden, to disburden, unload, discharge (not freq. till after the Aug. per.; in Cic. and Caes. not at all).
I Lit.: navem, Plaut. Stich. 4, 1, 26; Auct. Afr. 8, 1; cf.: navigia jactu, Sen. Contr. 4, 4: alvum, Plin. 10, 44, 61, § 126; cf. ventrem, Suet. Vesp. 2; Mart. 10, 48, 7: stomachum nausea gravem, Petr. 103: vesicam, id. 27: morbidum corpus (profluvio sanguinis), Plin. 8, 26, 40, § 96: velut exoneratus sentinā (nautilus), id. 9, 29, 47, § 88: nec amnes tantum sed lacus quoque in Padum sese exonerantes, id. 3, 16, 20, § 118: plenas exonerare colos, to empty, spin off, Ov. F. 3, 818: ut eam ex hoc exoneres agro, i. e. to send off, Plaut. Epid. 3, 4, 34; cf.: exonerata plebe coloniis deductis, Liv. 10, 6, 3: multitudo proximas in terras exonerata, Tac. H. 5, 2.—
II Trop., to relieve, free: exonera civitatem vano forsitan metu, Liv. 2, 2, 7; cf.: parte curae senatum, id. 10, 21, 5: animum sollicitudine, Curt. 4, 13: exonerata fide mea, quid ultra facere possum, quam uti? etc., exonerated, Liv. 42, 13 fin.: conscientiam suam, Curt. 6, 8: se, id. 6, 9: aliquid in quaslibet aures, to confide, Sen. Ep. 3; cf.: exonerari laborum meorum partem fateor, is discharged, removed, Tac. A. 3, 54: dolorem convicio, to vent, Petr. 123: aes alienum, to clear off, pay off, Dig. 23, 3, 5, § 10.

Latin > French (Gaffiot 2016)

exŏnĕrō,¹¹ āvī, ātum, āre, tr.,
1 décharger : exonerare navem Pl. St. 531, décharger un navire ; amnes in Padum sese exonerantes Plin. 3, 118, rivières qui se jettent dans le Pô ; multitudo proximas in terras exonerata Tac. H. 5, 2, foule déchargée, (évacuée) sur les terres voisines
2 dégager d’un fardeau, soulager : Liv. 10, 6, 3 || [fig.] : exonerare civitatem metu Liv. 2, 2, 7, soulager l’État de ses craintes ; exonerare æs alienum Ulp. Dig. 23, 3, 5, 10, se libérer de ses dettes.

Latin > German (Georges)

ex-onero, āvī, ātum, āre, entlasten, entladen, entledigen, ausladen, I) eig.: 1) im allg.: navem, Plaut.: alvum, Plin.: ventrem, stomachum, Suet.: vesicam, Petron. u. (v. Stuten) Solin.: colos, leeren, abspinnen, Ov. – als t. t. der Hochkunst, entspeilen, Apic. 7, 319 u. 320. – 2) insbes.: a) sich einer Person entledigen, sie fortschaffen, alqm ex agro, Plaut.: multitudinem in proximas terras, Tac. – b) refl., ex. se, sich entladen, von Flüssen, die sich ins Meer usw. ergießen, Plin. 3, 318. – II) übtr.: 1) entlasten, entledigen = von einer drückenden Last befreien, erleichtern, regnum praegravante multitudine, Liv. (u. so plebem exoneratam praestare, von der Übervölkerung befreien, Liv.): civitatem metu, Liv.: animum sollicitudine, Curt.: se, sich seines Geheimnisses entledigen, Curt.: conscientiam suam (sein Gewissen), Curt.: so auch liberare atque ex. fidem suam, Liv. – 2) etw. entladen = sich einer Sache entledigen, alqd in quaslibet aures, vertrauen, Sen.: curas, Sen. poët.: dolorem convicio, Petron.: exonerari laborum meorum partem fateor, mir abgenommen werde, Tac. – aes alienum, abtragen, ICt.