Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

anteverto: Difference between revisions

From LSJ

Ζῆν οὐκ ἄξιος, ὅτῳ μηδὲ εἷς ἐστι χρηστὸς φίλοςLife is not worth living if you do not have at least one friend.

Democritus, DK 68b22
(6_1)
 
(CSV import)
 
(6 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
{{LaEn
|lnetxt=anteverto antevertere, anteverti, anteversus V :: [[act first]], [[get ahead]]; [[anticipate]]; [[forestall]]; [[give priority]]; [[take precedence]]
}}
{{Lewis
{{Lewis
|lshtext=<b>antĕ-verto</b>: (archaic -vor-), ti, [[sum]], 3, v. a. (as<br /><b>I</b> dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to [[place]] one's [[self]] [[before]], to go or [[come]] [[before]], to [[precede]].<br /><b>I</b> Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: [[stella]] tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: [[itaque]] antevertit, id. Mil. 17.—<br /><b>II</b> Trop.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>A</b> To [[anticipate]]: [[miror]], ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi [[Fannius]] antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem [[veneno]], Tac. A. 13, 30.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> To [[prefer]], to [[place]] [[before]]: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 ([[where]] omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., [[but]] analog. to rebus aliis in the preced. [[example]], in the dat., e. g.: [[prae]] omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).
|lshtext=<b>antĕ-verto</b>: (archaic -vor-), ti, [[sum]], 3, v. a. (as<br /><b>I</b> dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to [[place]] one's [[self]] [[before]], to go or [[come]] [[before]], to [[precede]].<br /><b>I</b> Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: [[stella]] tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: [[itaque]] antevertit, id. Mil. 17.—<br /><b>II</b> Trop.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>A</b> To [[anticipate]]: [[miror]], ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi [[Fannius]] antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem [[veneno]], Tac. A. 13, 30.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> To [[prefer]], to [[place]] [[before]]: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 ([[where]] omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., [[but]] analog. to rebus aliis in the preced. [[example]], in the dat., e. g.: [[prae]] omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).
}}
{{Gaffiot
|gf=<b>antĕvertō</b>¹⁴ (<b>antĕvortō</b>), vertī (vortī), [[versum]] (vorsum), ĕre,<br /><b>1</b> intr., <b> a)</b> devancer, prendre les devants : alicui Ter. Eun. 738, devancer qqn &#124;&#124; mærores mi antevortunt gaudiis Pl. Capt. 840, pour moi, les sujets d’affliction prennent le pas sur les sujets de joie ; <b> b)</b> abs<sup>t</sup>] prendre les devants, prévenir : Cic. Mil. 45 ; Læl. 16<br /><b>2</b> tr., devancer, prévenir : aliquem, [[aliquid]] Apul. M. 1, 10, etc., prévenir (devancer) qqn, qqch. &#124;&#124; préférer : rem [[rei]] Pl. Bacch. 526 ; Cæs. G. 7, 7, 3.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; forme dép. antevortar Pl. Bacch. 526.||mærores mi antevortunt gaudiis Pl. Capt. 840, pour moi, les sujets d’affliction prennent le pas sur les sujets de joie ; <b> b)</b> abs<sup>t</sup>] prendre les devants, prévenir : Cic. Mil. 45 ; Læl. 16<br /><b>2</b> tr., devancer, prévenir : aliquem, [[aliquid]] Apul. M. 1, 10, etc., prévenir (devancer) qqn, qqch.||préférer : rem [[rei]] Pl. Bacch. 526 ; Cæs. G. 7, 7, 3.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; forme dép. antevortar Pl. Bacch. 526.
}}
{{Georges
|georg=[[ante]]-[[verto]] ([[ante]]-[[vorto]]), vertī (vortī), [[versum]] (vorsum), ere, u. Depon. (s. unt. no. II, 2, a) antevortor, vortī, [[einen]] [[Vorsprung]] [[nehmen]], I) eig., absol., [[neque]] a sole longius [[umquam]] [[unius]] signi [[intervallo]] discedit ([[stella]] Mercurii), tum antevertens, tum subsequens, Cic. de nat. deor. 2, 53: vidit [[necesse]] [[esse]] Miloni proficisci [[Lanuvium]] [[illo]] ipso, [[quo]] est [[profectus]], die, [[itaque]] antevertit (suchte er [[einen]] [[Vorsprung]] abzugewinnen), Cic. Mil. 45. – m. Dat. wem? = [[vor]] jmd. [[einen]] [[Vorsprung]] [[bekommen]], [[eher]] [[kommen]] [[als]] jmd., [[vor]] jmd. [[kommen]], [[sed]] eccam ipsam; [[miror]] [[ubi]] [[ego]] [[huic]] antevorterim, Ter. eun. 738; vgl. [[vorher]] 733: [[sed]] [[Thais]] multon [[ante]] venit? – II) übtr.: A) im allg., m. Dat.: [[pol]] maerores mi antevortunt gaudiis, [[Kummer]] drängt [[sich]] [[vor]] die [[Freude]], Plaut. capt. 840. – B) insbes.: 1) im [[Handeln]] [[zuvorkommen]], absol., [[atque]] id ipsum cum [[tecum]] agere conarer, [[Fannius]] antevortit, Cic. de amic. 16. – m. Acc. [[einer]] [[Sache]] vereitelnd [[zuvorkommen]], etw. [[vereiteln]], [[supplicium]] voluntariā morte, Cod. Iust. 6, 22, 2 ([[bei]] Tac. ann. 13, 30 [[jetzt]] damnationem [[veneno]] anteiit). – 2) in der [[Reihenfolge]] [[oder]] in der [[Geltung]] [[vorziehen]], a) in der [[Reihenfolge]]: quā re nuntiatā [[Caesar]] omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut Narbonem proficisceretur, glaubte Cäsar [[mit]] [[Hintansetzung]] [[aller]] andern Pläne [[sich]] [[nach]] N. [[begeben]] zu [[müssen]], Caes. b.G. 7, 7, 3. – u. so [[als]] Deponens, rebus aliis antevortar [[quae]] mandas [[mihi]], Mnesilochum ut requiram, [[ich]] werde alle andern Dinge deinem Auftrage [[nachsetzen]], [[nämlich]] den Mn. aufzusuchen, Plaut. Bacch. 526. – b) in der [[Geltung]]: [[quod]] [[ego]] tuum [[otium]] aliorum negotiis [[anteverto]], Pacat. pan. 9, 2.
}}
{{LaZh
|lnztxt=anteverto, is, ti, sum, tere. 3. :: 先往。防。— id 防此。 — illud huic 以彼先此。寧欲。
}}
}}

Latest revision as of 16:05, 12 June 2024

Latin > English

anteverto antevertere, anteverti, anteversus V :: act first, get ahead; anticipate; forestall; give priority; take precedence

Latin > English (Lewis & Short)

antĕ-verto: (archaic -vor-), ti, sum, 3, v. a. (as
I dep antevortar, Plaut. Bacch. 3, 5, 1), to place one's self before, to go or come before, to precede.
I Lit.: maerores antevortunt gaudiis, Plaut. Capt. 4, 2, 60: stella tum antevertens, tum subsequens, Cic. N. D. 2, 20, 53: itaque antevertit, id. Mil. 17.—
II Trop.
   A To anticipate: miror, ubi ego huic antevorterim, * Ter. Eun. 4, 5, 12: mihi Fannius antevertit, Cic. Am. 4, 16: damnationem veneno, Tac. A. 13, 30.—
   B To prefer, to place before: rebus aliis antevortar, ut, etc., Plaut. Bacch. 3, 5, 1: Caesar omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut, etc., Caes. B. G. 7, 7 (where omnibus consiliis are not, as Herz. ad h. l. supposes, the abl., but analog. to rebus aliis in the preced. example, in the dat., e. g.: prae omnibus aliis consiliis id efficiendum existimavit ut, etc., Fr.).

Latin > French (Gaffiot 2016)

antĕvertō¹⁴ (antĕvortō), vertī (vortī), versum (vorsum), ĕre,
1 intr., a) devancer, prendre les devants : alicui Ter. Eun. 738, devancer qqn || mærores mi antevortunt gaudiis Pl. Capt. 840, pour moi, les sujets d’affliction prennent le pas sur les sujets de joie ; b) abst] prendre les devants, prévenir : Cic. Mil. 45 ; Læl. 16
2 tr., devancer, prévenir : aliquem, aliquid Apul. M. 1, 10, etc., prévenir (devancer) qqn, qqch. || préférer : rem rei Pl. Bacch. 526 ; Cæs. G. 7, 7, 3.
     forme dép. antevortar Pl. Bacch. 526.

Latin > German (Georges)

ante-verto (ante-vorto), vertī (vortī), versum (vorsum), ere, u. Depon. (s. unt. no. II, 2, a) antevortor, vortī, einen Vorsprung nehmen, I) eig., absol., neque a sole longius umquam unius signi intervallo discedit (stella Mercurii), tum antevertens, tum subsequens, Cic. de nat. deor. 2, 53: vidit necesse esse Miloni proficisci Lanuvium illo ipso, quo est profectus, die, itaque antevertit (suchte er einen Vorsprung abzugewinnen), Cic. Mil. 45. – m. Dat. wem? = vor jmd. einen Vorsprung bekommen, eher kommen als jmd., vor jmd. kommen, sed eccam ipsam; miror ubi ego huic antevorterim, Ter. eun. 738; vgl. vorher 733: sed Thais multon ante venit? – II) übtr.: A) im allg., m. Dat.: pol maerores mi antevortunt gaudiis, Kummer drängt sich vor die Freude, Plaut. capt. 840. – B) insbes.: 1) im Handeln zuvorkommen, absol., atque id ipsum cum tecum agere conarer, Fannius antevortit, Cic. de amic. 16. – m. Acc. einer Sache vereitelnd zuvorkommen, etw. vereiteln, supplicium voluntariā morte, Cod. Iust. 6, 22, 2 (bei Tac. ann. 13, 30 jetzt damnationem veneno anteiit). – 2) in der Reihenfolge oder in der Geltung vorziehen, a) in der Reihenfolge: quā re nuntiatā Caesar omnibus consiliis antevertendum existimavit, ut Narbonem proficisceretur, glaubte Cäsar mit Hintansetzung aller andern Pläne sich nach N. begeben zu müssen, Caes. b.G. 7, 7, 3. – u. so als Deponens, rebus aliis antevortar quae mandas mihi, Mnesilochum ut requiram, ich werde alle andern Dinge deinem Auftrage nachsetzen, nämlich den Mn. aufzusuchen, Plaut. Bacch. 526. – b) in der Geltung: quod ego tuum otium aliorum negotiis anteverto, Pacat. pan. 9, 2.

Latin > Chinese

anteverto, is, ti, sum, tere. 3. :: 先往。防。— id 防此。 — illud huic 以彼先此。寧欲。