Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

exsupero

From LSJ
Revision as of 19:00, 12 June 2024 by Spiros (talk | contribs) (CSV import)
(diff) ← Older revision | Latest revision (diff) | Newer revision → (diff)

Οὐ γὰρ ἀργίας ὤνιονὑγίεια καὶ ἀπραξίας, ἅ γε δὴ μέγιστα κακῶν ταῖς νόσοις πρόσεστι, καὶ οὐδὲν διαφέρει τοῦ τὰ ὄμματα τῷ μὴ διαβλέπειν καὶ τὴν φωνὴν τῷ μὴ φθέγγεσθαι φυλάττοντος ὁ τὴν ὑγίειαν ἀχρηστίᾳ καὶ ἡσυχίᾳ σῴζειν οἰόμενος → For health is not to be purchased by idleness and inactivity, which are the greatest evils attendant on sickness, and the man who thinks to conserve his health by uselessness and ease does not differ from him who guards his eyes by not seeing, and his voice by not speaking

Plutarch, Advice about Keeping Well, section 24

Latin > English

exsupero exsuperare, exsuperavi, exsuperatus V :: excel; overtop; surpass; overpower

Latin > English (Lewis & Short)

ex-sŭpĕro: (exup-), āvi, ātum (
I gen. plur. part. sync. exsuperantum, Varr. L. L. 7, § 18 Müll.), 1, v. n. and a. (mostly poet. and in post-Aug. prose).
I Neutr., to mount up, appear above (very rare).
   A Lit.: exsuperant flammae; furit aestus ad auras, Verg. A. 2, 759.—
   B Trop., to get the upper hand, to overcome, prevail, excel: sol et vapor omnis, Lucr. 5, 385: arma capessant, Et si non poterunt exsuperare, cadant, Ov. F. 6, 372: praesens dolor, Lucr. 6, 1277: quantum ipse feroci Virtute exsuperas, Verg. A. 12, 20: Hannibal exsuperans astu, Sil. 1, 57.—
II Act., to project or tower above any thing, to surmount, rise above, exceed.
   A Lit.: vites exsuperant ulmos, Plin. 14, 1, 3, § 12: exsuperat jugum, passes over, Verg. A. 11, 905: clivum, Sen. Ep. 31: amnem, Plin. 6, 17, 21, § 62: Nilus exsuperavit sedecim cubita, id. 18, 18, 47, § 168; cf.: binas libras ponderis, id. 9, 17, 30, § 64.—
   B Trop.
   1    To surpass, exceed: quis homo te exsuperavit usquam gentium impudentiā? Poët. ap. Cic. Tusc. 4, 36, 77: omnes Tarquinios superbiā, Liv. 3, 11, 13: genus morum nobilitate, Ov. Tr. 4, 4, 2: aliquid latitudine, Plin. 2, 11, 8, § 50: laudes alicujus, Liv. 28, 43, 7: cuncta exsuperans patrimonia census, Juv. 10, 13: tu vero, pater, vive et me quoque exsupera, survive, outlive, Val. Max. 5, 9 fin.: aestatem, to outlast, Plin. 14, 2, 4, § 33.—
   2    To be too much for, to overpower, overcome: id summum exsuperat Jovem, Poët. in Cic. Div. 2, 10, 25: materia vires exsuperante meas, Ov. Tr. 1, 5, 56: caecum consilium, Verg. A. 7, 591: multitudo Gallorum, sensum omnem talis damni exsuperans, Liv. 7, 24, 2.—Hence, exsŭpĕrans (exup-), antis, P. a. (acc. to I. B.), surpassing, excellent, supreme (post-class.): mulier exsuperanti forma, Gell. 6, 8, 3.—Comp.: uter esset exsuperantior, certabatur, Gell. 14, 3, 11.—Sup., App. Dogm. Plat. 1, p. 8.

Latin > French (Gaffiot 2016)

exsŭpĕrō¹¹ (exŭ-), āvī, ātum, āre,
1 intr., s’élever, apparaître au-dessus : Virg. En. 2, 759 || prévaloir, l’emporter : Lucr. 5, 384 ; Virg. En. 12, 20 ; Ov. F. 6, 372
2 tr., surpasser, dépasser, surmonter : Plin. 14, 12 ; jugum Virg. En. 11, 905, franchir une hauteur || [fig.] : aliquem superbia Liv. 3, 11, 13, surpasser qqn en orgueil ; æstatem Plin. 14, 33, se conserver au-delà de l’été || aliquem Val. Max. 5, 9, fin, survivre à qqn || vires Ov. Tr. 1, 5, 56, dépasser les forces || multitudo Gallorum sensum omnem talis damni exsuperans Liv. 7, 24, 2, les Gaulois par leur nombre étant absolument insensibles à une telle perte.

Latin > German (Georges)

ex-supero (exupero), āvī, ātum, āre, I) intr.: A) eig.: 1) v. Atem = sich emporringen, aegris faucibus exsuperat halitus, Pers. 3, 88. – 2) v. Feuer = hoch hinausschlagen, hoch aufschlagen, exsuperant flammae, Verg. Aen. 2, 759. – B) übtr.: 1) durch eine Eigenschaft über etw. hervorragen, sich erheben, quantum feroci virtute exsuperas, Verg.: violentia Turni exsuperat magis, Verg. – 2) im Kampfe die Oberhand behalten, obsiegen, si non poterunt exsuperare, cadant, Ov.: cum sol et vapor exsuperarint, Lucr.: cum copia umoris exsuperat, Sen. – II) tr. über etw. hinausgehen, d.i. A) eig.: 1) einen Ort übersteigen, passieren, clivum, Sen.: iugum, Verg.: amnem, Plin.: an iam omnes angustiae exsuperatae? Liv. – 2) etw. überragen, über etw. hervorragen, angues exsuperant undas, Verg.: vites exsuperant ulmos, Plin. – 3) ein Maß der Größe nach übersteigen, Nilus exsuperavit sedecim cubita, Plin.: mulli binas libras ponderis raro admodum exsuperant, Plin.: sol montem Idam exoriens exsuperat latitudine, Plin.: summam pecuniae nullius ne horum quidem magnificentiae operum fundamenta non exsuperaturam, die Kosten der Grundlegung eines jeden Prachtbaues, selbst der Jetztzeit, übersteigen würde, Liv. 1, 55, 8. – 4) jmd. der Zeit nach überleben, tu vero, pater, vive, et me quoque exsupera, Val. Max. 5, 9, 4. – u. eine Zeit selbst überdauern, vitis vino, quod genuit, aestatem non exsuperans, Plin. 14, 33. – B) übtr.: 1) übersteigen, a) dem Maße, der Größe nach übersteigen, überwiegen, v. Pers., fructus sumptibus exsuperat, Catull. – v. Lebl., magnitudo sceleris omnium ingenia exsuperat, übersteigt alles Denken, Sall.: multitudo Gallorum omnem sensum talis damni exsuperans, Liv.: reditum impendia exsuperant, Plin.: materia vires exsuperans meas, Ov. – b) der Eigenschaft nach übertreffen, alqm impudentiā, Enn. fr. scen. 222: omnes Tarquinios superbiā, Liv.: alcis laudes non assequi solum velle, sed etiam exsuperare, Liv. – 2) überwinden, bewältigen, consilium caecum, Verg.: quod fore paratum est, id summum exsuperat Iovem, übersteigt selbst Jupiters Macht, Cic. poët.

Latin > Chinese

exsupero, as, are. act. n. :: 超。勝。愈。 Dum anima exsuperabo mea — 息尙存。