Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

niteo: Difference between revisions

From LSJ

Ἔοικα γοῦν τούτου γε σμικρῷ τινι αὐτῷ τούτῳ σοφώτερος εἶναι, ὅτι ἃ μὴ οἶδα οὐδὲ οἴομαι εἰδέναι → I seem, then, in just this little thing to be wiser than this man at any rate, that what I do not know I do not think I know either

Plato, Apology 21d
(3_9)
(3)
Line 7: Line 7:
{{Georges
{{Georges
|georg=niteo, uī, ēre, [[wie]] [[Schnee]] [[blinken]], [[gleißen]], [[glänzen]], I) eig. u. bildl.: A) eig.: [[aera]] nitent usu, Ov.: [[qui]] nitent unguentis ([[von]] Pomade), fulgent purpurā, Cic.: [[luna]] nitet, Lucr. – B) bildl., [[glänzen]], [[hervorstechen]], [[Lucretius]] recenti gloriā [[nitens]], Liv. – [[von]] der [[Rede]] usw., [[sed]] [[vos]] squalidius; illorum vides [[quam]] niteat [[oratio]], Cic.: [[ubi]] plura nitent in carmine, Hor. – II) übtr., [[gleißen]], [[glänzen]], [[prangen]], [[strotzen]], [[stattlich]] [[aussehen]], a) [[von]] Menschen u. Tieren, α) v. Wohlgenährten, [[ein]] feistes [[Ansehen]] [[haben]], [[wohlgenährt]] ([[blühend]]) [[aussehen]], [[unde]] [[sic]] nites? Phaedr.: [[parum]] nituisti ([[infolge]] schlechterer [[Pflege]]), Hor.: sinere in propriis membra nitere bonis, Prop. – β) v. Geputzten, miseri, quibus intentata nites, Hor.: nitet [[ante]] [[alias]] [[regina]], Stat. – b) v. wohlbestellten Äckern u. üppigen [[Pflanzen]], [[tellus]] nitet, Petron.: [[solum]], in [[quo]] procerae arbores nitent, Plin. – c) [[von]] [[reichlich]] vorhandenen Dingen, [[vectigal]] in pace niteat, Cic.: [[res]] [[ubi]] magna nitet [[domino]] [[sene]], Hor.: [[omnia]] nitent oppidis etc., Plin.
|georg=niteo, uī, ēre, [[wie]] [[Schnee]] [[blinken]], [[gleißen]], [[glänzen]], I) eig. u. bildl.: A) eig.: [[aera]] nitent usu, Ov.: [[qui]] nitent unguentis ([[von]] Pomade), fulgent purpurā, Cic.: [[luna]] nitet, Lucr. – B) bildl., [[glänzen]], [[hervorstechen]], [[Lucretius]] recenti gloriā [[nitens]], Liv. – [[von]] der [[Rede]] usw., [[sed]] [[vos]] squalidius; illorum vides [[quam]] niteat [[oratio]], Cic.: [[ubi]] plura nitent in carmine, Hor. – II) übtr., [[gleißen]], [[glänzen]], [[prangen]], [[strotzen]], [[stattlich]] [[aussehen]], a) [[von]] Menschen u. Tieren, α) v. Wohlgenährten, [[ein]] feistes [[Ansehen]] [[haben]], [[wohlgenährt]] ([[blühend]]) [[aussehen]], [[unde]] [[sic]] nites? Phaedr.: [[parum]] nituisti ([[infolge]] schlechterer [[Pflege]]), Hor.: sinere in propriis membra nitere bonis, Prop. – β) v. Geputzten, miseri, quibus intentata nites, Hor.: nitet [[ante]] [[alias]] [[regina]], Stat. – b) v. wohlbestellten Äckern u. üppigen [[Pflanzen]], [[tellus]] nitet, Petron.: [[solum]], in [[quo]] procerae arbores nitent, Plin. – c) [[von]] [[reichlich]] vorhandenen Dingen, [[vectigal]] in pace niteat, Cic.: [[res]] [[ubi]] magna nitet [[domino]] [[sene]], Hor.: [[omnia]] nitent oppidis etc., Plin.
}}
{{LaEn
|lnetxt=niteo nitere, nitui, - V :: shine, glitter, look bright; be sleek/in good condition; bloom, thrive
}}
}}

Revision as of 18:00, 27 February 2019

Latin > English (Lewis & Short)

nĭtĕo: ēre (
I gen. plur nitentūm, Verg. Cir. 523), v. n. etym. dub.; cf. nix, to shine, look bright, glitter, glisten (cf., luceo, fulgeo splendeo).
I Lit.: placatumque nitet diffuso lumine caelum, Lucr. 1, 9: luna potest solis radiis percussa nitere, id. 5, 705: qui nitent unguentis, fulgent purpurā, Cic. Cat. 2, 3, 5: diversi niteant cum mille colores, Ov. M. 6, 65: vere nitent terrae, id. F. 4, 126: aera nitent usu, id. Am. 1, 8, 51; so, ebur, Tib. 1, 4, 64; Hor. Ep. 1, 10, 19; Mart. 9, 58, 6; 8, 6, 10 et saep.—
   B Transf.
   1    Of animals, to be sleek, in good condition: at hau pol nitent (oves), Plaut. Bacch. 5, 2, 6: unde sic quaeso nites? Phaedr. 3, 7, 4; Plin. 18, 5, 6, § 27; cf.: hic nitet ungula mulae, Juv. 7, 181.—
   2    Of persons, to shine, to look bright or beautiful: miseri quibus Intentata nites! ( = pulchra et amabilis videris), Hor. C. 1, 5, 12: ore nitet, Mart. 10, 89, 3: nitet ante alias regina comesque Pelides, Stat. Achill. 2, 148: murice tincta Veste nites, Mart. 5, 23, 6.—
   3    Of fields, plants, etc., to look flourishing, thriving, to thrive, etc.: camposque nitentes Desuper ostentat, Verg. A. 6, 677: ubi tellus nitet, Petr. 99; cf. Plin. 17, 4, 3, § 26.—
   4    Of a house: tibi hoc praecipio ut niteant aedes, be in complete order, Plaut. Ps. 1, 2, 281.—
   5    Of wealth, etc., to flourish, abound: vectigal in pace niteat, Cic. Agr. 1, 7, 21: res ubi magna nitet domino sene, Hor. S. 2, 5, 12. —
II Trop., to shine, be brilliant, look or be beautiful: ver vide; ut tota floret, ut olet, ut nitide nitet, Plaut. Truc. 2, 4, 3: illorum, vides, quam niteat oratio, Cic. Fin. 4, 3, 5; so, ubi plura nitent in carmine, Hor. A. P. 351: omnia nobilibus oppidis ni tent, Plin. 3, 5, 7, § 49.—Hence, nĭtens, entis, P. a., shining, glittering, glistening, brilliant, bright.
   A Lit.: capilli malobathro, Hor. C. 2, 7, 7: mensae, id. S. 2, 2, 4: oculi, Verg. A. 1, 228: astra, Ov. F. 5, 543: Lucifer, Tib. 1, 3, 93: nitentes solis equi, Val. Fl. 5, 413: arma nitentia ante rem, deformia inter sanguinem, etc., Liv. 9, 40, 5.—
   2    Transf.
   a Of animals, sleek, fat: nitens taurus, Verg. A. 3, 20.—
   b Of persons, shining, bright, beautiful: uxor ore floridulo nitens, Cat. 61, 189: desiderio meo nitenti, my darling bright, id. 2, 5.—Comp.: nitentior femina, Ov. M. 12, 405 (Merkel, decentior).—
   c Of plants, blooming: nitentia culta, Verg. G. 1, 153: arbor laeta et nitens, Gell. 12, 1, 16.—Comp.: Tyrio nitentior ostro flos oritur, Ov. M. 10, 211.—
   B Trop.
   1    Illustrious: recenti gloriā nitens, Liv. 3, 12: non patre nitens linguāve, Sil. 6, 19. —
   2    Of speech, brilliant, elegant: oratio, Cic. Brut. 67, 238.—
   3    Of the mind, bright, clear: macte, oro, nitenti Ingenio, Stat. S. 1, 5, 63.

Latin > French (Gaffiot 2016)

nĭtĕō,¹⁰ ŭī, ēre, intr., reluire, luire, briller : [en parl. du ciel, de la lune] Lucr. 1, 9 ; 5, 705 ; nitent unguentis Cic. Cat. 2, 5, ils sont tout luisants de pommades ; deterius Libycis nitet herba lapillis ? Hor. Ep. 1, 10, 19, le gazon brille-t-il moins que les mosaïques de Libye [en marbre de Libye? || être florissant, riant [champs] : Virg. En. 6, 677 || être gras, bien portant : Pl. Bacch. 1124 ; Plin. 18, 27 || être abondant, prospère : vectigal in pace nitet Cic. Agr. 1, 21, les revenus sont florissants dans la paix, cf. Hor. S. 2, 5, 12 || être brillant, propre [maison] : Pl. Ps. 161 || [fig.] briller, paraître brillant, beau : Hor. O. 1, 5, 12 ; Mart. 10, 89, 3 || être brillant, net [style] : Cic. Fin. 4, 5.

Latin > German (Georges)

niteo, uī, ēre, wie Schnee blinken, gleißen, glänzen, I) eig. u. bildl.: A) eig.: aera nitent usu, Ov.: qui nitent unguentis (von Pomade), fulgent purpurā, Cic.: luna nitet, Lucr. – B) bildl., glänzen, hervorstechen, Lucretius recenti gloriā nitens, Liv. – von der Rede usw., sed vos squalidius; illorum vides quam niteat oratio, Cic.: ubi plura nitent in carmine, Hor. – II) übtr., gleißen, glänzen, prangen, strotzen, stattlich aussehen, a) von Menschen u. Tieren, α) v. Wohlgenährten, ein feistes Ansehen haben, wohlgenährt (blühend) aussehen, unde sic nites? Phaedr.: parum nituisti (infolge schlechterer Pflege), Hor.: sinere in propriis membra nitere bonis, Prop. – β) v. Geputzten, miseri, quibus intentata nites, Hor.: nitet ante alias regina, Stat. – b) v. wohlbestellten Äckern u. üppigen Pflanzen, tellus nitet, Petron.: solum, in quo procerae arbores nitent, Plin. – c) von reichlich vorhandenen Dingen, vectigal in pace niteat, Cic.: res ubi magna nitet domino sene, Hor.: omnia nitent oppidis etc., Plin.

Latin > English

niteo nitere, nitui, - V :: shine, glitter, look bright; be sleek/in good condition; bloom, thrive