Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

mergo: Difference between revisions

From LSJ

Ζῆν οὐκ ἄξιος, ὅτῳ μηδὲ εἷς ἐστι χρηστὸς φίλοςLife is not worth living if you do not have at least one friend.

Democritus, DK 68b22
(3)
m (Text replacement - "(?s)({{Lewis.*?}}\n)({{.*}}\n)({{LaEn.*?}}$)" to "$3 $1$2")
Line 1: Line 1:
{{LaEn
|lnetxt=mergo mergere, mersi, mersus V :: dip, plunge, immerse; sink, drown, bury; overwhelm
}}
{{Lewis
{{Lewis
|lshtext=<b>mergo</b>: si, [[sum]], 3, v. a. cf. Sanscr. madsh-, majan, to [[dip]]; Zend, masga, [[marrow]]; Germ. Mark; Engl. [[marrow]],<br /><b>I</b> to [[dip]], [[dip]] in, [[immerse]]; absol. also to [[plunge]] [[into]] [[water]], to [[sink]].<br /><b>I</b> Lit. ([[class]].): eos (pullos) mergi in aquam jussit, Cic. N. D. 2, 3, 7: aves, quae se in mari mergunt, id. ib. 2, 49, 124: putealibus undis, Ov. Ib. 391: Stygia undā, id. M. 10, 697: prodigia indomitis [[merge]] sub aequoribus, Tib. 2, 5, 80: ab hoc (the [[sword]]-[[fish]]) perfossas naves mergi, Plin. 32, 2, 6, § 15: mersa [[navis]] omnes destituit, Curt. 4, 8, 8: mersa [[carina]], Luc. 3, 632: cum coepisset mergi, Vulg. Matt. 14, 30: in immensam altitudinem mergi, ac [[sine]] ulla respirandi [[vice]] perpeti maria, Sen. Dial. 4, 12, 4: naves, Eutr. 2, 20: partem [[classis]], Vell. 2, 42, 2: [[pars]] maxima [[classis]] mergitur, Luc. 3, 753 sq.: nec me [[deus]] aequore mersit, Verg. A. 6, 348: sub aequora, Ov. M. 13, 948; Luc. 3, 753: ter matutino Tiberi mergetur, [[bathe]], Juv. 6, 523.—Poet., of [[overwhelming]] waters, to [[engulf]], [[swallow]] up, [[overwhelm]], etc.: sic te mersuras adjuvet [[ignis]] aquas, Ov. Ib. 340: mersa [[rate]], Juv. 14, 302.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> Transf.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>1</b>&nbsp;&nbsp;&nbsp; To [[sink]] [[down]], [[sink]] in, to [[plunge]], [[thrust]], or [[drive]] in, to [[fix]] in, etc. ([[poet]]. and [[post]]-Aug. [[prose]]): palmitem per jugum mergere, et alligare, to [[thrust]], [[push]], Plin. 17, 22, 35, § 180: aliquem ad Styga, Sen. Thyest. 1007: manum in ora (ursae), to [[thrust]] [[into]], Mart. 3, 19, 4: mersisque in corpore rostris Dilacerant ([[canes]]) falsi dominum sub [[imagine]] cervi, Ov. M. 3, 249: [[fluvius]] in Euphratem mergitur, runs or empties [[into]], Plin. 6, 27, 31, § 128: visceribus [[ferrum]]. to [[thrust]] [[into]], Claud. ap. Eutr. 1, 447.—Of [[heavenly]] bodies, etc.: [[Bootes]], Qui vix [[sero]] [[alto]] mergitur Oceano, sinks [[into]], Cat. 66, 68.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>2</b>&nbsp;&nbsp;&nbsp; In partic., to [[hide]], [[conceal]]: mersitque suos in cortice [[vultus]], Ov. M. 10, 498: [[vultum]], Sen. Herc. Oet. 1348: diem or lucem, of the setting of the [[sun]], id. Thyest. 771: [[terra]] [[caelum]] mergens, i. e. [[occidentalis]], [[because]] [[there]] the [[sky]] seems to [[sink]] [[into]] the [[sea]], Luc. 4, 54. —Of those on [[board]] a [[vessel]]: mergere [[Pelion]] et [[templum]], i. e. to [[sail]] [[away]] from [[until]] [[they]] [[sink]] [[below]] the [[horizon]]: condere, Val. Fl. 2, 6.—<br /><b>II</b> Trop., to [[plunge]] [[into]], [[sink]], [[overwhelm]], [[cover]], [[bury]], [[immerse]], [[drown]]: aliquem malis, Verg. A. 6, 512: funere [[acerbo]], to [[bring]] to a [[painful]] [[death]], id. ib. 11, 28: mergi in voluptates, to [[plunge]] [[into]], [[yield]] one's [[self]] up to [[sensual]] delights, Curt. 10, 3, 9: se in voluptates, Liv. 23, 18: mergit longa [[atque]] [[insignis]] honorum [[pagina]], Juv. 10, 57.—Esp. in [[part]]. [[pass]].: [[Alexander]] [[mersus]] secundis rebus, overwhelmed [[with]] [[prosperity]], Liv. 9, 18: vino somnoque mersi jacent, [[dead]] [[drunk]] and buried in [[sleep]], id. 41, 3; Luc. 1, 159; cf.: lumina somno, Val. Fl. 8, 66: cum mergeretur somno, Vulg. Act. 20, 9.—Esp. of those whose [[fortune]] is swallowed up in debts or [[debauchery]]: [[mersus]] [[foro]], [[bankrupt]], Plaut Ep. 1, 2, 13: aere paterno Ac rebus mersis in ventrem, Juv. 11, 39: [[censum]] domini, Plin. 9, 17, 31, § 67: mergentibus sortem usuris, sinking, [[destroying]] his [[capital]], Liv. 6, 14: ut mergantur pupilli, be robbed of [[their]] [[fortune]], [[ruined]], Dig. 27, 4, 3: mersis fer opem rebus, [[bring]] [[aid]] to [[utter]] [[distress]], Ov. M. 1, 380.—Of [[drinking]] to [[excess]]: [[potatio]] quae mergit, Sen. Ep. 12.
|lshtext=<b>mergo</b>: si, [[sum]], 3, v. a. cf. Sanscr. madsh-, majan, to [[dip]]; Zend, masga, [[marrow]]; Germ. Mark; Engl. [[marrow]],<br /><b>I</b> to [[dip]], [[dip]] in, [[immerse]]; absol. also to [[plunge]] [[into]] [[water]], to [[sink]].<br /><b>I</b> Lit. ([[class]].): eos (pullos) mergi in aquam jussit, Cic. N. D. 2, 3, 7: aves, quae se in mari mergunt, id. ib. 2, 49, 124: putealibus undis, Ov. Ib. 391: Stygia undā, id. M. 10, 697: prodigia indomitis [[merge]] sub aequoribus, Tib. 2, 5, 80: ab hoc (the [[sword]]-[[fish]]) perfossas naves mergi, Plin. 32, 2, 6, § 15: mersa [[navis]] omnes destituit, Curt. 4, 8, 8: mersa [[carina]], Luc. 3, 632: cum coepisset mergi, Vulg. Matt. 14, 30: in immensam altitudinem mergi, ac [[sine]] ulla respirandi [[vice]] perpeti maria, Sen. Dial. 4, 12, 4: naves, Eutr. 2, 20: partem [[classis]], Vell. 2, 42, 2: [[pars]] maxima [[classis]] mergitur, Luc. 3, 753 sq.: nec me [[deus]] aequore mersit, Verg. A. 6, 348: sub aequora, Ov. M. 13, 948; Luc. 3, 753: ter matutino Tiberi mergetur, [[bathe]], Juv. 6, 523.—Poet., of [[overwhelming]] waters, to [[engulf]], [[swallow]] up, [[overwhelm]], etc.: sic te mersuras adjuvet [[ignis]] aquas, Ov. Ib. 340: mersa [[rate]], Juv. 14, 302.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>B</b> Transf.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>1</b>&nbsp;&nbsp;&nbsp; To [[sink]] [[down]], [[sink]] in, to [[plunge]], [[thrust]], or [[drive]] in, to [[fix]] in, etc. ([[poet]]. and [[post]]-Aug. [[prose]]): palmitem per jugum mergere, et alligare, to [[thrust]], [[push]], Plin. 17, 22, 35, § 180: aliquem ad Styga, Sen. Thyest. 1007: manum in ora (ursae), to [[thrust]] [[into]], Mart. 3, 19, 4: mersisque in corpore rostris Dilacerant ([[canes]]) falsi dominum sub [[imagine]] cervi, Ov. M. 3, 249: [[fluvius]] in Euphratem mergitur, runs or empties [[into]], Plin. 6, 27, 31, § 128: visceribus [[ferrum]]. to [[thrust]] [[into]], Claud. ap. Eutr. 1, 447.—Of [[heavenly]] bodies, etc.: [[Bootes]], Qui vix [[sero]] [[alto]] mergitur Oceano, sinks [[into]], Cat. 66, 68.—<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;<b>2</b>&nbsp;&nbsp;&nbsp; In partic., to [[hide]], [[conceal]]: mersitque suos in cortice [[vultus]], Ov. M. 10, 498: [[vultum]], Sen. Herc. Oet. 1348: diem or lucem, of the setting of the [[sun]], id. Thyest. 771: [[terra]] [[caelum]] mergens, i. e. [[occidentalis]], [[because]] [[there]] the [[sky]] seems to [[sink]] [[into]] the [[sea]], Luc. 4, 54. —Of those on [[board]] a [[vessel]]: mergere [[Pelion]] et [[templum]], i. e. to [[sail]] [[away]] from [[until]] [[they]] [[sink]] [[below]] the [[horizon]]: condere, Val. Fl. 2, 6.—<br /><b>II</b> Trop., to [[plunge]] [[into]], [[sink]], [[overwhelm]], [[cover]], [[bury]], [[immerse]], [[drown]]: aliquem malis, Verg. A. 6, 512: funere [[acerbo]], to [[bring]] to a [[painful]] [[death]], id. ib. 11, 28: mergi in voluptates, to [[plunge]] [[into]], [[yield]] one's [[self]] up to [[sensual]] delights, Curt. 10, 3, 9: se in voluptates, Liv. 23, 18: mergit longa [[atque]] [[insignis]] honorum [[pagina]], Juv. 10, 57.—Esp. in [[part]]. [[pass]].: [[Alexander]] [[mersus]] secundis rebus, overwhelmed [[with]] [[prosperity]], Liv. 9, 18: vino somnoque mersi jacent, [[dead]] [[drunk]] and buried in [[sleep]], id. 41, 3; Luc. 1, 159; cf.: lumina somno, Val. Fl. 8, 66: cum mergeretur somno, Vulg. Act. 20, 9.—Esp. of those whose [[fortune]] is swallowed up in debts or [[debauchery]]: [[mersus]] [[foro]], [[bankrupt]], Plaut Ep. 1, 2, 13: aere paterno Ac rebus mersis in ventrem, Juv. 11, 39: [[censum]] domini, Plin. 9, 17, 31, § 67: mergentibus sortem usuris, sinking, [[destroying]] his [[capital]], Liv. 6, 14: ut mergantur pupilli, be robbed of [[their]] [[fortune]], [[ruined]], Dig. 27, 4, 3: mersis fer opem rebus, [[bring]] [[aid]] to [[utter]] [[distress]], Ov. M. 1, 380.—Of [[drinking]] to [[excess]]: [[potatio]] quae mergit, Sen. Ep. 12.
Line 7: Line 10:
{{Georges
{{Georges
|georg=mergo, mersī, mersum, ere (aus *mezgō zu altind. májjati, taucht [[unter]], sinkt [[unter]]), I) [[tauchen]], [[eintauchen]], [[versenken]], A) im allg.: se in [[flumen]], [[Varro]]: se in [[lacus]], Mart.: se in mari (v. Vögeln), Cic.: in Cocyti profunda (Ggstz. in sidera evehere), Amm.: [[sub]] aequora, Ov.: [[sub]] aequore, Ov., u. bl. aequore, Verg.: mergier undis, Iuvenc.: cinerem, ins [[Wasser]] [[senken]], Sen. poët.: mersuras aquas, Ov.: medial, mergi, [[untertauchen]], Ov.: u. so [[sol]] mergens (die untertauchende) stridet, Schol. Iuven. 14, 280: [[mergus]] [[quod]] mergendo in aquam captat escam, [[Varro]] LL. 5, 78. – B) insbes.: 1) ([[mit]] u. [[ohne]] in aquam) ersäufen, pullos mergi in aquam iussit, Cic.: u. so mergi iussit pullos, Liv. epit.: in profluentem mergi iubebat [[vel]] in [[mare]], Vulc. Gallic.: aquā languidā mergi, Liv.: ad [[caput]] aquae Ferentinae mergi, Liv. – 2) [[ein]] Fahrzeug in den Wellen [[begraben]], [[versenken]], im [[Passiv]] = [[versinken]], [[untersinken]], [[untergehen]], naves in [[alto]], Liv. 25, 3, 11: ab [[hoc]] (vom [[Schwertfisch]]) naves perfossas mergi, würden die Sch. in den [[Grund]] gebohrt, Plin. 32, 15: [[itaque]] mersa [[navis]] omnes destituit, Curt. 4, 8 (34), 8: aequora discedunt mersā diducta carinā, Lucan. 3, 632. – [[als]] milit. t. t. = [[ein]] Fahrzeug in den [[Grund]] [[bohren]], XXXI naves cepit, XIV mersit, Eutr. 2, 20: partem [[classis]] fugavit, partem mersit, Vell. 2, 42, 2: Graiae [[pars]] maxima [[classis]] mergitur, Lucan. 3, 753 sq. – II) übtr.: A) übh. [[hinab]]-, hineinsenken, 1) eig., hineinstecken, palmitem per [[iugum]], Plin.: alqm ad Styga, Sen.: [[caput]] in terram effossam, Liv.: manum in [[ora]] ursae, Mart.: [[canes]] mersis in corpora rostris dilacerant dominum, Ov.: mea [[viscera]] in sua, [[verschlingen]], Ov.: so [[auch]] ficedulas, Iuven. – medial, mergi, v. Gestirnen = [[untergehen]], Catull. u. Ov.: v. Flüssen, mergi in Euphratem u. dgl., [[sich]] [[ergießen]] in usw., Plin. – 2) bildl., [[versenken]], [[tief]] [[stürzen]], alqm [[malis]] (ins [[Unglück]]), Verg.: u. so bl. m. viros, ins [[Verderben]] [[stürzen]], Verg.: funere [[acerbo]], Verg.: lumina somno, Val. Flacc.: mergi in voluptates, Curt.; vgl. [[quo]] avidius ex [[insolentia]] in eas (voluptates) se merserant, Liv.: [[mersus]] vino somnoque, [[sehr]] [[betrunken]] u. im tiefen Schlafe [[befindlich]], Liv.: [[potatio]], [[quae]] mergit, berauscht, Sen.: ut mergantur pupilli, um [[ihr]] [[Vermögen]] [[kommen]], ICt.: [[censum]] domini mergit, er richtet das [[Vermögen]] [[des]] H. [[zugrunde]], Plin.: u. so [[impendio]] a piscatoribus mergi, Apul.: u. ut [[mediocris]] iacturae te mergat [[onus]], Iuven.: mergit longa [[atque]] [[insignis]] honorum [[pagina]], Iuven.: usurae mergunt sortem, die [[Zinsen]] [[übersteigen]] [[bei]] weitem das [[Kapital]], Liv.: [[mersus]] [[foro]], bankrott, Plaut.: mersa et obruta fenore [[pars]] civitatis, [[durch]] [[Wucher]] [[tief]] in Schulden [[geraten]], Liv.: [[nondum]] [[mersus]] secundis rebus, [[noch]] [[nicht]] vom Übermaße [[des]] Glückes erdrückt, Liv.: caligine mersa latent fata, in [[Dunkel]] gehüllt, Sil.: [[vita]] libidine mersa, in [[Üppigkeit]] versenkt, [[üppig]], Sil. – mersis [[fer]] opem rebus, komm dem versunkenen Zustande, der bodenlosen [[Lage]] (der [[Not]] der [[Erde]], deren [[Bewohner]] in der [[Flut]] versunken sind) zu [[Hilfe]], Ov. [[met]]. 1, 380. – B) insbes., [[versenken]] = [[verbergen]], suos in cortice [[vultus]], Ov.: lumina, die Augen [[verschließen]], Ps. Quint. decl.: diem od. lucem, v. der untergehenden [[Sonne]], Sen.: [[caelum]] mergens sidera, der [[Westen]], Lucan.: medial, [[utrum]] mergeretur [[Iuppiter]] ([[als]] [[Gestirn]]) an occĭderet, [[ante]] paucos [[dies]] didicimus, Sen. – v. zur [[See]] Fahrenden, mergunt [[Pelion]] et [[templum]], [[verlieren]] aus dem [[Gesichtskreis]], Val. Flacc. – / Parag. Infin. mergier, Iuvenc. 1, 385. – Metaplast. Infin. mergeri (= mergi), Vulg. (Amiat.) Matth. 14, 30.
|georg=mergo, mersī, mersum, ere (aus *mezgō zu altind. májjati, taucht [[unter]], sinkt [[unter]]), I) [[tauchen]], [[eintauchen]], [[versenken]], A) im allg.: se in [[flumen]], [[Varro]]: se in [[lacus]], Mart.: se in mari (v. Vögeln), Cic.: in Cocyti profunda (Ggstz. in sidera evehere), Amm.: [[sub]] aequora, Ov.: [[sub]] aequore, Ov., u. bl. aequore, Verg.: mergier undis, Iuvenc.: cinerem, ins [[Wasser]] [[senken]], Sen. poët.: mersuras aquas, Ov.: medial, mergi, [[untertauchen]], Ov.: u. so [[sol]] mergens (die untertauchende) stridet, Schol. Iuven. 14, 280: [[mergus]] [[quod]] mergendo in aquam captat escam, [[Varro]] LL. 5, 78. – B) insbes.: 1) ([[mit]] u. [[ohne]] in aquam) ersäufen, pullos mergi in aquam iussit, Cic.: u. so mergi iussit pullos, Liv. epit.: in profluentem mergi iubebat [[vel]] in [[mare]], Vulc. Gallic.: aquā languidā mergi, Liv.: ad [[caput]] aquae Ferentinae mergi, Liv. – 2) [[ein]] Fahrzeug in den Wellen [[begraben]], [[versenken]], im [[Passiv]] = [[versinken]], [[untersinken]], [[untergehen]], naves in [[alto]], Liv. 25, 3, 11: ab [[hoc]] (vom [[Schwertfisch]]) naves perfossas mergi, würden die Sch. in den [[Grund]] gebohrt, Plin. 32, 15: [[itaque]] mersa [[navis]] omnes destituit, Curt. 4, 8 (34), 8: aequora discedunt mersā diducta carinā, Lucan. 3, 632. – [[als]] milit. t. t. = [[ein]] Fahrzeug in den [[Grund]] [[bohren]], XXXI naves cepit, XIV mersit, Eutr. 2, 20: partem [[classis]] fugavit, partem mersit, Vell. 2, 42, 2: Graiae [[pars]] maxima [[classis]] mergitur, Lucan. 3, 753 sq. – II) übtr.: A) übh. [[hinab]]-, hineinsenken, 1) eig., hineinstecken, palmitem per [[iugum]], Plin.: alqm ad Styga, Sen.: [[caput]] in terram effossam, Liv.: manum in [[ora]] ursae, Mart.: [[canes]] mersis in corpora rostris dilacerant dominum, Ov.: mea [[viscera]] in sua, [[verschlingen]], Ov.: so [[auch]] ficedulas, Iuven. – medial, mergi, v. Gestirnen = [[untergehen]], Catull. u. Ov.: v. Flüssen, mergi in Euphratem u. dgl., [[sich]] [[ergießen]] in usw., Plin. – 2) bildl., [[versenken]], [[tief]] [[stürzen]], alqm [[malis]] (ins [[Unglück]]), Verg.: u. so bl. m. viros, ins [[Verderben]] [[stürzen]], Verg.: funere [[acerbo]], Verg.: lumina somno, Val. Flacc.: mergi in voluptates, Curt.; vgl. [[quo]] avidius ex [[insolentia]] in eas (voluptates) se merserant, Liv.: [[mersus]] vino somnoque, [[sehr]] [[betrunken]] u. im tiefen Schlafe [[befindlich]], Liv.: [[potatio]], [[quae]] mergit, berauscht, Sen.: ut mergantur pupilli, um [[ihr]] [[Vermögen]] [[kommen]], ICt.: [[censum]] domini mergit, er richtet das [[Vermögen]] [[des]] H. [[zugrunde]], Plin.: u. so [[impendio]] a piscatoribus mergi, Apul.: u. ut [[mediocris]] iacturae te mergat [[onus]], Iuven.: mergit longa [[atque]] [[insignis]] honorum [[pagina]], Iuven.: usurae mergunt sortem, die [[Zinsen]] [[übersteigen]] [[bei]] weitem das [[Kapital]], Liv.: [[mersus]] [[foro]], bankrott, Plaut.: mersa et obruta fenore [[pars]] civitatis, [[durch]] [[Wucher]] [[tief]] in Schulden [[geraten]], Liv.: [[nondum]] [[mersus]] secundis rebus, [[noch]] [[nicht]] vom Übermaße [[des]] Glückes erdrückt, Liv.: caligine mersa latent fata, in [[Dunkel]] gehüllt, Sil.: [[vita]] libidine mersa, in [[Üppigkeit]] versenkt, [[üppig]], Sil. – mersis [[fer]] opem rebus, komm dem versunkenen Zustande, der bodenlosen [[Lage]] (der [[Not]] der [[Erde]], deren [[Bewohner]] in der [[Flut]] versunken sind) zu [[Hilfe]], Ov. [[met]]. 1, 380. – B) insbes., [[versenken]] = [[verbergen]], suos in cortice [[vultus]], Ov.: lumina, die Augen [[verschließen]], Ps. Quint. decl.: diem od. lucem, v. der untergehenden [[Sonne]], Sen.: [[caelum]] mergens sidera, der [[Westen]], Lucan.: medial, [[utrum]] mergeretur [[Iuppiter]] ([[als]] [[Gestirn]]) an occĭderet, [[ante]] paucos [[dies]] didicimus, Sen. – v. zur [[See]] Fahrenden, mergunt [[Pelion]] et [[templum]], [[verlieren]] aus dem [[Gesichtskreis]], Val. Flacc. – / Parag. Infin. mergier, Iuvenc. 1, 385. – Metaplast. Infin. mergeri (= mergi), Vulg. (Amiat.) Matth. 14, 30.
}}
{{LaEn
|lnetxt=mergo mergere, mersi, mersus V :: dip, plunge, immerse; sink, drown, bury; overwhelm
}}
}}

Revision as of 13:55, 19 October 2022

Latin > English

mergo mergere, mersi, mersus V :: dip, plunge, immerse; sink, drown, bury; overwhelm

Latin > English (Lewis & Short)

mergo: si, sum, 3, v. a. cf. Sanscr. madsh-, majan, to dip; Zend, masga, marrow; Germ. Mark; Engl. marrow,
I to dip, dip in, immerse; absol. also to plunge into water, to sink.
I Lit. (class.): eos (pullos) mergi in aquam jussit, Cic. N. D. 2, 3, 7: aves, quae se in mari mergunt, id. ib. 2, 49, 124: putealibus undis, Ov. Ib. 391: Stygia undā, id. M. 10, 697: prodigia indomitis merge sub aequoribus, Tib. 2, 5, 80: ab hoc (the sword-fish) perfossas naves mergi, Plin. 32, 2, 6, § 15: mersa navis omnes destituit, Curt. 4, 8, 8: mersa carina, Luc. 3, 632: cum coepisset mergi, Vulg. Matt. 14, 30: in immensam altitudinem mergi, ac sine ulla respirandi vice perpeti maria, Sen. Dial. 4, 12, 4: naves, Eutr. 2, 20: partem classis, Vell. 2, 42, 2: pars maxima classis mergitur, Luc. 3, 753 sq.: nec me deus aequore mersit, Verg. A. 6, 348: sub aequora, Ov. M. 13, 948; Luc. 3, 753: ter matutino Tiberi mergetur, bathe, Juv. 6, 523.—Poet., of overwhelming waters, to engulf, swallow up, overwhelm, etc.: sic te mersuras adjuvet ignis aquas, Ov. Ib. 340: mersa rate, Juv. 14, 302.—
   B Transf.
   1    To sink down, sink in, to plunge, thrust, or drive in, to fix in, etc. (poet. and post-Aug. prose): palmitem per jugum mergere, et alligare, to thrust, push, Plin. 17, 22, 35, § 180: aliquem ad Styga, Sen. Thyest. 1007: manum in ora (ursae), to thrust into, Mart. 3, 19, 4: mersisque in corpore rostris Dilacerant (canes) falsi dominum sub imagine cervi, Ov. M. 3, 249: fluvius in Euphratem mergitur, runs or empties into, Plin. 6, 27, 31, § 128: visceribus ferrum. to thrust into, Claud. ap. Eutr. 1, 447.—Of heavenly bodies, etc.: Bootes, Qui vix sero alto mergitur Oceano, sinks into, Cat. 66, 68.—
   2    In partic., to hide, conceal: mersitque suos in cortice vultus, Ov. M. 10, 498: vultum, Sen. Herc. Oet. 1348: diem or lucem, of the setting of the sun, id. Thyest. 771: terra caelum mergens, i. e. occidentalis, because there the sky seems to sink into the sea, Luc. 4, 54. —Of those on board a vessel: mergere Pelion et templum, i. e. to sail away from until they sink below the horizon: condere, Val. Fl. 2, 6.—
II Trop., to plunge into, sink, overwhelm, cover, bury, immerse, drown: aliquem malis, Verg. A. 6, 512: funere acerbo, to bring to a painful death, id. ib. 11, 28: mergi in voluptates, to plunge into, yield one's self up to sensual delights, Curt. 10, 3, 9: se in voluptates, Liv. 23, 18: mergit longa atque insignis honorum pagina, Juv. 10, 57.—Esp. in part. pass.: Alexander mersus secundis rebus, overwhelmed with prosperity, Liv. 9, 18: vino somnoque mersi jacent, dead drunk and buried in sleep, id. 41, 3; Luc. 1, 159; cf.: lumina somno, Val. Fl. 8, 66: cum mergeretur somno, Vulg. Act. 20, 9.—Esp. of those whose fortune is swallowed up in debts or debauchery: mersus foro, bankrupt, Plaut Ep. 1, 2, 13: aere paterno Ac rebus mersis in ventrem, Juv. 11, 39: censum domini, Plin. 9, 17, 31, § 67: mergentibus sortem usuris, sinking, destroying his capital, Liv. 6, 14: ut mergantur pupilli, be robbed of their fortune, ruined, Dig. 27, 4, 3: mersis fer opem rebus, bring aid to utter distress, Ov. M. 1, 380.—Of drinking to excess: potatio quae mergit, Sen. Ep. 12.

Latin > French (Gaffiot 2016)

mergō,⁹ mersī, mersum, ĕre, tr.,
1 plonger, enfoncer, faire pénétrer dans : a) in aquam, in mari Cic. Nat. 2, 7 ; 2, 124, plonger dans l’eau, dans la mer || mersuræ aquæ Ov. Ib. 340, eaux qui doivent submerger ; b) mersis in effossam terram capitibus Liv. 22, 51, 8, la tête enfouie dans la terre creusée ; mersis in corpore rostris Ov. M. 3, 249, avec leurs becs enfoncés dans le corps || fluvius in Euphratem mergitur Plin. 6, 128, le fleuve se plonge dans l’Euphrate
2 [fig.] a) engloutir, précipiter dans : aliquem malis Virg. En. 6, 512, plonger qqn dans le malheur ; mergi ou se mergere in voluptates Liv. 23, 18, 11 ; Curt. 10, 3, 9, se plonger dans les plaisirs ; mersus secundis rebus Liv. 9, 18, 1, submergé, écrasé par la prospérité, cf. Liv. 41, 3, 10 || mergentibus sortem usuris Liv. 6, 14, 7, les intérêts engloutissant le capital ; censum domini Plin. 9, 67, engloutir la fortune du maître ; b) cacher, rendre invisible : cælum mergens sidera Luc. 4, 54, la partie occidentale de la terre, l’Occident [où se plongent les astres] ; mergunt Pelion Val. Flacc. 2, 6, ils perdent de vue le Pélion [en naviguant].

Latin > German (Georges)

mergo, mersī, mersum, ere (aus *mezgō zu altind. májjati, taucht unter, sinkt unter), I) tauchen, eintauchen, versenken, A) im allg.: se in flumen, Varro: se in lacus, Mart.: se in mari (v. Vögeln), Cic.: in Cocyti profunda (Ggstz. in sidera evehere), Amm.: sub aequora, Ov.: sub aequore, Ov., u. bl. aequore, Verg.: mergier undis, Iuvenc.: cinerem, ins Wasser senken, Sen. poët.: mersuras aquas, Ov.: medial, mergi, untertauchen, Ov.: u. so sol mergens (die untertauchende) stridet, Schol. Iuven. 14, 280: mergus quod mergendo in aquam captat escam, Varro LL. 5, 78. – B) insbes.: 1) (mit u. ohne in aquam) ersäufen, pullos mergi in aquam iussit, Cic.: u. so mergi iussit pullos, Liv. epit.: in profluentem mergi iubebat vel in mare, Vulc. Gallic.: aquā languidā mergi, Liv.: ad caput aquae Ferentinae mergi, Liv. – 2) ein Fahrzeug in den Wellen begraben, versenken, im Passiv = versinken, untersinken, untergehen, naves in alto, Liv. 25, 3, 11: ab hoc (vom Schwertfisch) naves perfossas mergi, würden die Sch. in den Grund gebohrt, Plin. 32, 15: itaque mersa navis omnes destituit, Curt. 4, 8 (34), 8: aequora discedunt mersā diducta carinā, Lucan. 3, 632. – als milit. t. t. = ein Fahrzeug in den Grund bohren, XXXI naves cepit, XIV mersit, Eutr. 2, 20: partem classis fugavit, partem mersit, Vell. 2, 42, 2: Graiae pars maxima classis mergitur, Lucan. 3, 753 sq. – II) übtr.: A) übh. hinab-, hineinsenken, 1) eig., hineinstecken, palmitem per iugum, Plin.: alqm ad Styga, Sen.: caput in terram effossam, Liv.: manum in ora ursae, Mart.: canes mersis in corpora rostris dilacerant dominum, Ov.: mea viscera in sua, verschlingen, Ov.: so auch ficedulas, Iuven. – medial, mergi, v. Gestirnen = untergehen, Catull. u. Ov.: v. Flüssen, mergi in Euphratem u. dgl., sich ergießen in usw., Plin. – 2) bildl., versenken, tief stürzen, alqm malis (ins Unglück), Verg.: u. so bl. m. viros, ins Verderben stürzen, Verg.: funere acerbo, Verg.: lumina somno, Val. Flacc.: mergi in voluptates, Curt.; vgl. quo avidius ex insolentia in eas (voluptates) se merserant, Liv.: mersus vino somnoque, sehr betrunken u. im tiefen Schlafe befindlich, Liv.: potatio, quae mergit, berauscht, Sen.: ut mergantur pupilli, um ihr Vermögen kommen, ICt.: censum domini mergit, er richtet das Vermögen des H. zugrunde, Plin.: u. so impendio a piscatoribus mergi, Apul.: u. ut mediocris iacturae te mergat onus, Iuven.: mergit longa atque insignis honorum pagina, Iuven.: usurae mergunt sortem, die Zinsen übersteigen bei weitem das Kapital, Liv.: mersus foro, bankrott, Plaut.: mersa et obruta fenore pars civitatis, durch Wucher tief in Schulden geraten, Liv.: nondum mersus secundis rebus, noch nicht vom Übermaße des Glückes erdrückt, Liv.: caligine mersa latent fata, in Dunkel gehüllt, Sil.: vita libidine mersa, in Üppigkeit versenkt, üppig, Sil. – mersis fer opem rebus, komm dem versunkenen Zustande, der bodenlosen Lage (der Not der Erde, deren Bewohner in der Flut versunken sind) zu Hilfe, Ov. met. 1, 380. – B) insbes., versenken = verbergen, suos in cortice vultus, Ov.: lumina, die Augen verschließen, Ps. Quint. decl.: diem od. lucem, v. der untergehenden Sonne, Sen.: caelum mergens sidera, der Westen, Lucan.: medial, utrum mergeretur Iuppiter (als Gestirn) an occĭderet, ante paucos dies didicimus, Sen. – v. zur See Fahrenden, mergunt Pelion et templum, verlieren aus dem Gesichtskreis, Val. Flacc. – / Parag. Infin. mergier, Iuvenc. 1, 385. – Metaplast. Infin. mergeri (= mergi), Vulg. (Amiat.) Matth. 14, 30.