Ask at the forum if you have an Ancient or Modern Greek query!

mergo

From LSJ
Revision as of 07:05, 22 May 2024 by Spiros (talk | contribs) (Text replacement - ":: ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+)([,;]) ([\w\s'-]+) }}" to ":: $1$2 $3$4 $5$6 $7$8 $9$10 $11$12 $13 }}")

L'amor che move il sole e l'altre stelleLove that moves the sun and the other stars

Dante Alighieri, Paradiso, XXXIII, v. 145

Latin > English

mergo mergere, mersi, mersus V :: dip, plunge, immerse; sink, drown, bury; overwhelm

Latin > English (Lewis & Short)

mergo: si, sum, 3, v. a. cf. Sanscr. madsh-, majan, to dip; Zend, masga, marrow; Germ. Mark; Engl. marrow,
I to dip, dip in, immerse; absol. also to plunge into water, to sink.
I Lit. (class.): eos (pullos) mergi in aquam jussit, Cic. N. D. 2, 3, 7: aves, quae se in mari mergunt, id. ib. 2, 49, 124: putealibus undis, Ov. Ib. 391: Stygia undā, id. M. 10, 697: prodigia indomitis merge sub aequoribus, Tib. 2, 5, 80: ab hoc (the sword-fish) perfossas naves mergi, Plin. 32, 2, 6, § 15: mersa navis omnes destituit, Curt. 4, 8, 8: mersa carina, Luc. 3, 632: cum coepisset mergi, Vulg. Matt. 14, 30: in immensam altitudinem mergi, ac sine ulla respirandi vice perpeti maria, Sen. Dial. 4, 12, 4: naves, Eutr. 2, 20: partem classis, Vell. 2, 42, 2: pars maxima classis mergitur, Luc. 3, 753 sq.: nec me deus aequore mersit, Verg. A. 6, 348: sub aequora, Ov. M. 13, 948; Luc. 3, 753: ter matutino Tiberi mergetur, bathe, Juv. 6, 523.—Poet., of overwhelming waters, to engulf, swallow up, overwhelm, etc.: sic te mersuras adjuvet ignis aquas, Ov. Ib. 340: mersa rate, Juv. 14, 302.—
   B Transf.
   1    To sink down, sink in, to plunge, thrust, or drive in, to fix in, etc. (poet. and post-Aug. prose): palmitem per jugum mergere, et alligare, to thrust, push, Plin. 17, 22, 35, § 180: aliquem ad Styga, Sen. Thyest. 1007: manum in ora (ursae), to thrust into, Mart. 3, 19, 4: mersisque in corpore rostris Dilacerant (canes) falsi dominum sub imagine cervi, Ov. M. 3, 249: fluvius in Euphratem mergitur, runs or empties into, Plin. 6, 27, 31, § 128: visceribus ferrum. to thrust into, Claud. ap. Eutr. 1, 447.—Of heavenly bodies, etc.: Bootes, Qui vix sero alto mergitur Oceano, sinks into, Cat. 66, 68.—
   2    In partic., to hide, conceal: mersitque suos in cortice vultus, Ov. M. 10, 498: vultum, Sen. Herc. Oet. 1348: diem or lucem, of the setting of the sun, id. Thyest. 771: terra caelum mergens, i. e. occidentalis, because there the sky seems to sink into the sea, Luc. 4, 54. —Of those on board a vessel: mergere Pelion et templum, i. e. to sail away from until they sink below the horizon: condere, Val. Fl. 2, 6.—
II Trop., to plunge into, sink, overwhelm, cover, bury, immerse, drown: aliquem malis, Verg. A. 6, 512: funere acerbo, to bring to a painful death, id. ib. 11, 28: mergi in voluptates, to plunge into, yield one's self up to sensual delights, Curt. 10, 3, 9: se in voluptates, Liv. 23, 18: mergit longa atque insignis honorum pagina, Juv. 10, 57.—Esp. in part. pass.: Alexander mersus secundis rebus, overwhelmed with prosperity, Liv. 9, 18: vino somnoque mersi jacent, dead drunk and buried in sleep, id. 41, 3; Luc. 1, 159; cf.: lumina somno, Val. Fl. 8, 66: cum mergeretur somno, Vulg. Act. 20, 9.—Esp. of those whose fortune is swallowed up in debts or debauchery: mersus foro, bankrupt, Plaut Ep. 1, 2, 13: aere paterno Ac rebus mersis in ventrem, Juv. 11, 39: censum domini, Plin. 9, 17, 31, § 67: mergentibus sortem usuris, sinking, destroying his capital, Liv. 6, 14: ut mergantur pupilli, be robbed of their fortune, ruined, Dig. 27, 4, 3: mersis fer opem rebus, bring aid to utter distress, Ov. M. 1, 380.—Of drinking to excess: potatio quae mergit, Sen. Ep. 12.

Latin > French (Gaffiot 2016)

mergō,⁹ mersī, mersum, ĕre, tr.,
1 plonger, enfoncer, faire pénétrer dans : a) in aquam, in mari Cic. Nat. 2, 7 ; 2, 124, plonger dans l’eau, dans la mer || mersuræ aquæ Ov. Ib. 340, eaux qui doivent submerger ; b) mersis in effossam terram capitibus Liv. 22, 51, 8, la tête enfouie dans la terre creusée ; mersis in corpore rostris Ov. M. 3, 249, avec leurs becs enfoncés dans le corps || fluvius in Euphratem mergitur Plin. 6, 128, le fleuve se plonge dans l’Euphrate
2 [fig.] a) engloutir, précipiter dans : aliquem malis Virg. En. 6, 512, plonger qqn dans le malheur ; mergi ou se mergere in voluptates Liv. 23, 18, 11 ; Curt. 10, 3, 9, se plonger dans les plaisirs ; mersus secundis rebus Liv. 9, 18, 1, submergé, écrasé par la prospérité, cf. Liv. 41, 3, 10 || mergentibus sortem usuris Liv. 6, 14, 7, les intérêts engloutissant le capital ; censum domini Plin. 9, 67, engloutir la fortune du maître ; b) cacher, rendre invisible : cælum mergens sidera Luc. 4, 54, la partie occidentale de la terre, l’Occident [où se plongent les astres] ; mergunt Pelion Val. Flacc. 2, 6, ils perdent de vue le Pélion [en naviguant].

Latin > German (Georges)

mergo, mersī, mersum, ere (aus *mezgō zu altind. májjati, taucht unter, sinkt unter), I) tauchen, eintauchen, versenken, A) im allg.: se in flumen, Varro: se in lacus, Mart.: se in mari (v. Vögeln), Cic.: in Cocyti profunda (Ggstz. in sidera evehere), Amm.: sub aequora, Ov.: sub aequore, Ov., u. bl. aequore, Verg.: mergier undis, Iuvenc.: cinerem, ins Wasser senken, Sen. poët.: mersuras aquas, Ov.: medial, mergi, untertauchen, Ov.: u. so sol mergens (die untertauchende) stridet, Schol. Iuven. 14, 280: mergus quod mergendo in aquam captat escam, Varro LL. 5, 78. – B) insbes.: 1) (mit u. ohne in aquam) ersäufen, pullos mergi in aquam iussit, Cic.: u. so mergi iussit pullos, Liv. epit.: in profluentem mergi iubebat vel in mare, Vulc. Gallic.: aquā languidā mergi, Liv.: ad caput aquae Ferentinae mergi, Liv. – 2) ein Fahrzeug in den Wellen begraben, versenken, im Passiv = versinken, untersinken, untergehen, naves in alto, Liv. 25, 3, 11: ab hoc (vom Schwertfisch) naves perfossas mergi, würden die Sch. in den Grund gebohrt, Plin. 32, 15: itaque mersa navis omnes destituit, Curt. 4, 8 (34), 8: aequora discedunt mersā diducta carinā, Lucan. 3, 632. – als milit. t. t. = ein Fahrzeug in den Grund bohren, XXXI naves cepit, XIV mersit, Eutr. 2, 20: partem classis fugavit, partem mersit, Vell. 2, 42, 2: Graiae pars maxima classis mergitur, Lucan. 3, 753 sq. – II) übtr.: A) übh. hinab-, hineinsenken, 1) eig., hineinstecken, palmitem per iugum, Plin.: alqm ad Styga, Sen.: caput in terram effossam, Liv.: manum in ora ursae, Mart.: canes mersis in corpora rostris dilacerant dominum, Ov.: mea viscera in sua, verschlingen, Ov.: so auch ficedulas, Iuven. – medial, mergi, v. Gestirnen = untergehen, Catull. u. Ov.: v. Flüssen, mergi in Euphratem u. dgl., sich ergießen in usw., Plin. – 2) bildl., versenken, tief stürzen, alqm malis (ins Unglück), Verg.: u. so bl. m. viros, ins Verderben stürzen, Verg.: funere acerbo, Verg.: lumina somno, Val. Flacc.: mergi in voluptates, Curt.; vgl. quo avidius ex insolentia in eas (voluptates) se merserant, Liv.: mersus vino somnoque, sehr betrunken u. im tiefen Schlafe befindlich, Liv.: potatio, quae mergit, berauscht, Sen.: ut mergantur pupilli, um ihr Vermögen kommen, ICt.: censum domini mergit, er richtet das Vermögen des H. zugrunde, Plin.: u. so impendio a piscatoribus mergi, Apul.: u. ut mediocris iacturae te mergat onus, Iuven.: mergit longa atque insignis honorum pagina, Iuven.: usurae mergunt sortem, die Zinsen übersteigen bei weitem das Kapital, Liv.: mersus foro, bankrott, Plaut.: mersa et obruta fenore pars civitatis, durch Wucher tief in Schulden geraten, Liv.: nondum mersus secundis rebus, noch nicht vom Übermaße des Glückes erdrückt, Liv.: caligine mersa latent fata, in Dunkel gehüllt, Sil.: vita libidine mersa, in Üppigkeit versenkt, üppig, Sil. – mersis fer opem rebus, komm dem versunkenen Zustande, der bodenlosen Lage (der Not der Erde, deren Bewohner in der Flut versunken sind) zu Hilfe, Ov. met. 1, 380. – B) insbes., versenken = verbergen, suos in cortice vultus, Ov.: lumina, die Augen verschließen, Ps. Quint. decl.: diem od. lucem, v. der untergehenden Sonne, Sen.: caelum mergens sidera, der Westen, Lucan.: medial, utrum mergeretur Iuppiter (als Gestirn) an occĭderet, ante paucos dies didicimus, Sen. – v. zur See Fahrenden, mergunt Pelion et templum, verlieren aus dem Gesichtskreis, Val. Flacc. – / Parag. Infin. mergier, Iuvenc. 1, 385. – Metaplast. Infin. mergeri (= mergi), Vulg. (Amiat.) Matth. 14, 30.